• Vis organismetreet Organismer
  • Vis dokumenttreet Økologisk
Aktuelt tema

Biologiske ugrasgrupper

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Fløistad, I.S. 2004. Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 144pp.

I ugraslæren (herbologien) deler man inn ugrasartene etter levealder og formeringsmåte, uten hensyn til den vanlige botaniske systematikken. Denne inndelingsmåten har praktisk betydning i bekjempelsen av ugraset. Voksemåte, biologi og konkurranseevne er viktige momenter ved valg av bekjempelsesstrategi.

Sommerettårige ugrasarter

Ugras i denne gruppa lever bare én sommer. De spirer opp fra frø om våren og utover sommeren. De som spirer tidlig i sesongen når blomstring og frøsetting før de dør om høsten. Sommerettårige ugras overvintrer kun som frø. Frøproduksjonen kan være svært rikelig. Frø som faller på jorda spirer vanligvis først neste vår, men dersom de blir gravd dypt ned under jordarbeidingen, kan de ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Planter som spirer for seint til å nå full utvikling før vinteren, går til grunne uten frøsetting.

Sommerettårige ugras kan bare utvikle seg i større mengder der jorda blir bearbeidet om våren eller der det oppstår brudd eller skade i det aktuelle dekket. Ugrasa bør bekjempes nøye om våren for å hindre at de når blomstring og frøsetting. Foruten kjemiske ugrasmidler, kan ugrasa fjernes ved radrensing, hakking, luking og termisk bekjempelse. Bruk av dekkematerialer kan forhindre eller begrense spiring av frø.

Vinterettårige ugrasarter

Artene i denne gruppen har normalt evne til å overvintre. Spirer frøene tidlig nok i vokseperioden, blomstrer plantene og setter modent frø tidlig i sesongen, på samme måte som de sommerettårige. Disse frøene kan igjen spire til nye frøproduserende planter. Frø fra de nye plantene kan spire før vinteren, og plantene kan overvintre, blomstre og sette frø neste vår. Til sammen kan en oppnå to frøgenerasjoner på ett år. Frø er den vanligste spredningsmåten, og det beste forebyggende tiltaket er å unngå frøsetting.

Vinterettårige ugras er mer allsidige enn sommerettårige og er ikke så avhengig av bearbeidet jord for å utvikle seg i større omfang. Ugrasa må bekjempes mest grundig høst og vår med de samme metodene som for sommerettårige: Kjemiske midler, radrensing, hakking, luking og termisk bekjempelse. De fleste vinterettårige ugrasarter har små frø, og noen er avhengige av lys for å spire. Et forholdsvis tynt dekke over frøene kan hindre spiring. Men det er ofte stor frøbank i jorda, slik at frøet vil ha gode vilkår for spiring igjen så snart dekket blir uroet.

Toårige ugrasarter

Karakteristisk for de toårige artene er at de normalt ikke blomstrer og setter frø før året etter spiring. Enten de spirer tidlig om våren eller seinere på sommeren, utvikler de bare røtter og en bladrosett som overvintrer første året. Etter frømodning i det andre året dør hele planta.

På grunn av den spesielle livssyklusen som disse artene har, må de stå i ro i to vekstsesonger på rad for å kunne fullføre frøsettingen. Samtidig er de avhengige av åpen jord for at frøene skal kunne spire. Dette gjør at artene er vanlige i eng og plen. Aktuelle tiltak er kjemiske midler, radrensing, hakking, luking og termisk bekjemping. Plantene er lettest å bekjempe første året når de er på rosettstadiet. Bruk av dekkematerialer kan forhindre eller begrense spiring av frø i beplantninger.

Flerårige stedbundne ugrasarter

Ugras som lever lenger enn to år blir kalt flerårige. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugrasartene. Flerårige, stedbundne ugrasarter kan ikke formere og spre seg vegetativt ved egen hjelp, men de formerer og sprer seg med frø eller sporer (moser). Noen arter kan spre seg vegetativt hvis roten blir oppdelt eller skadd i forbindelse med mekanisk jordarbeiding eller luking.

I spiringsåret utvikler de fleste flerårige, stedbundne ugrasene bare rot og bladrosett. I det andre året fortsetter utviklingen, og som regel blomstrer plantene og setter frø første gang da. Noen arter blomstrer allerede i spiringsåret (for eksempel følblom og smalkjempe). Etter frømodning visner de overjordiske plantedelene ned hver høst, men røtter med skuddanlegg lever videre og setter nye blad og blomsterbærende skudd hver vår gjennom flere år.

Ugras i denne gruppa er mest vanlige på steder der de kan vokse i fred over lengre tid uten å bli forstyrret av jordarbeidingsredskaper. Plantefelt og bed bør være fri for flerårig ugras før vi planter eller sår. Det er også viktig å begrense frøspredning fra ugrasplanter i nærheten. Når ugrasa er på frøbladstadiet, kan vi bekjempe dem med de vanlige metodene: Kjemiske midler, radrensing, hakking, luking og termisk bekjempelse. For å bekjempe etablerte planter, kan punktsprøyting være aktuelt.

I tillegg til ugrasa som er beskrevet her, kan ofte fortskjellige treslag bli brysomme ugras. Bjørk og selje er blitt vanlige ugras på karplanteplasser der skog eller trær står like ved. Lønn, alm og ask spres med frø som spirer i plener og bed i parker.

Flerårige, vandrende ugrasarter

Flerårige, vandrende ugras formerer seg både vegetativt med røtter eller stengler (over eller under jorda) og generativt med frø eller sporer(sneller). Når de vokser opp fra frø, danner de i spiringsåret bare en bladrosett og rot som overvintrer. De fleste artene blomstrer og setter frø første gangen året etter, altså i det andre leveåret, men noen først i det tredje året (hestehov, hundekjeks og skvallerkål). Den vegetative formeringen skjer uten ytre inngrep. I tillegg kan ugrasa bli spredd med avkappa rot- eller stengelbiter ved for eksempel fresing, radrensing eller harving. Det er viktig at ikke planteskoler sprer frø eller rotbiter av slike ugrasarter med planter de selger. Plantefelt, såsenger eller bed må være frie for flerårig, vandrende ugras før det blir sådd eller plantet. Brakking er et viktig tiltak mot disse brysomme ugrasa.

Flerårig, vandrende ugras med rotslående stengler

Den vegetative formeringen hos disse artene skjer ved at stengelen slår røtter i leddknutene, og hver ny plante danner en rosett av opprette og utoverliggende blader. Etter hvert som rosettplantene blir større, dannes det blomsterstengler og etter hvert frø. Den overjordiske delen av plantene, inkludert de krypende stenglene, visner ned om høsten, mens leddknutene med røtter overvintrer. Neste vår vil hver av disse være opphav til et selvstendig individ, og nye utløpere kan spre seg videre dersom planten får stå i ro på vokseplassen. Rosetter med blader som legger seg utover jorda, danner et teppe som effektivt konkurrerer med andre planter. Arter med overjords stengler kan være lettere å kontrollere enn ugras som sprer seg med underjordiske formeringsorgan. Men der de etablerer seg i plen, kan de være opphav til et betydelig ugrasproblem fordi de da lettere kan innvadere tilgrensende rabatter og beplantninger.

Flerårig, vandrende ugras med krypende jordstengler

Artene i denne gruppen spres vegetativt med jordstengler (rhizomer) som er ledd-delte, med én knopp på hvert ledd. Når spissen av disse stenglene vokser opp gjennom jordoverflaten, dannes lysskudd. Knopper som bryter nede i jorda, gir forgreinete jordstengler og danner flere lysskudd eller et tettere nett av jordstengler. Oppdeling av stenglene fører til at flere knopper bryter enn når ugrasplantene får stå uforstyrret. Hver liten bit av jordstengelen som inneholder en adventivknopp, kan bli opphav til en ny plante. Disse danner ofte tette matter som veves sammen med kulturplantene. Ved luking i slike sammenvoksinger, er det umulig å unngå at det blir igjen biter av jordstengler som gir opphav til nye ugrasplanter. Disse ugrasslagene er derfor vanskelige å bli kvitt når de først er etablert på en vokseplass, og det er desto viktigere å sørge for å bruke jord som er fri for rester av slikt ugras når en etablerer nye plantefelt. Frøplanter er som regel enkle å bekjempe, forutsatt at de tas på et tidlig stadium.

Flerårig, vandrende ugras med krypende formeringsøtter

Artene i denne gruppen spres vegetativt ved krypende røtter. Disse er ikke ledd-delte som rhizomer og adventivknopper ligger spredt med ujevne mellomrom i barklaget. Rotutløpere fra frørota vokser enten skjiktvis som hos åkertistel og geitrams eller spres mer i alle retninger som hos vegkarse. Fra adventivknopper utvikles et forgreinet rotsystem og lysskudd. Ved oppdeling av rotsystemet ved jordarbeiding kan selv små rotbiter bli opphav til nye planter. Når nye planter utvikles fra oppdelte rotbiter, blir disse tappa for opplagsnæring før lysskuddet er stort nok til å sende næring til røttene. For åkertistel gjelder dette når planten har rosetter med 8-10 blad. Bekjempelse av ugrasa vil være mest effektivt på dette stadiet.

Hvordan søke i leksikonet

* Opplysninger om en skadegjører hentes via "frisøk-boksen" (øverst til høyre). Her får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av norske navn. Du må klikke på navnet i søkeresultatlista for å komme videre.

* Man kan også få omtale av en skadegjører ved å klikke på ikonet "organismer" (organismetreet - øverst til venstre). Her får du opp en liste over ulike taksonomiske modeller, og du kan søke (klikke) videre derfra.

Andre artikler
Om Plantevernleksikonet

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon rundt biologi og bekjempelse av skadegjørere. Tjenesten er utviklet av Bioforsk Plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av denne tjenesten som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Plantevernguiden er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse.

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon rundt biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av Bioforsk Plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten.

Les mer...

Lukk
Vår nettside bruker cookies for å håndtere "Mitt leksikon", utskriftsfunksjoner og brukerstatistikk. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette, eller finn ut hvordan du kan håndtere cookies på dine enheter.