Utskrift 04.05.2024 16:21
Småkattost hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 15-50 cm høy med lang pålerot. Stengelen er nedliggende eller opprett, mer eller mindre greinet, spredt håret med enkle hår eller stjernehår. Bladene er langstilket, 4-7 cm i diameter, runde eller nyreformet med dypt hjerteformet grunn, fem- eller syvlappet, rundtannet i kanten, grågrønne og håret. De hvite eller lyserøde blomstene har mørkere årer, er ca. 2 cm i diameter, og sitter på lange skaft i klaser i bladhjørnene. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og langs veikanter. Opptrer som ugras i hager og planteskoler. Innført, fra først av med ballast, nokså sjelden i seinere tid, men bufast, særlig i kystbyene. Kan bekjempes i veksttiden ved radrensing og luking. Det er ikke utført norske forsøk med kjemiske midler.
Lid og Lid (2005a, 2005b):
Småkattost: Blomst 1-2 cm brei med hvite eller rosa kronblad med mørke årer. Delfrukter slette eller dunhårete.
Dvergkattost: Blomst ca. 0,5 cm brei med hvite eller rosa kronblad. Delfrukter har et nettverk med høye ribber.
Den voksne planten er 15-50 cm høy med lang pålerot.
Stengelen er nedliggende eller opprett, mer eller mindre greinet, spredt håret med enkle hår eller stjernehår.
Bladene er langstilket, 4-7 cm i diameter, runde eller nyreformet med dypt hjerteformet grunn, fem- eller syvlappet, rundtannet i kanten, grågrønne og håret.
Planten har blomstene, ca. 2 cm i diameter, på lange skaft i klaser i bladhjørnene. Ytterbegeret har 3 blad, som er festet til begeret, og er ½ - 2/3 så lange som det. De 5 begerbladene er breit eggformet med stjernehår og innoverbøyd spiss. De 5 kronbladene er hvite eller lyserøde med mørkere årer, omvendt eggformet, 2-3 ganger lengre enn begeret, med innhakk i spissen - den nedre, smale delen er håret. Blomstene er tvekjønnet, med mange støvbærere med støvhårene sammenvokst til et rør omkring støvveien som har ca. 14 arr.
Frukten er en spaltefrukt med 12-15 frø (smånøtter). Frøet er rundt eller breit nyreformet i omkrets, sterkt flattrykt med om lag plane flater. Den avrundete kanten er breiest på ryggsiden, avsmalnende mot basis med et innhakk. Overflaten er litt ru og matt, fargen er gråbrun.
Småplanten: Frøplanten har langstilkete, hjerteformete og hårete frøblad, som er 6-10 mm lange og 4-8 mm breie.
Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.
Frøspiringen er ofte noe langsom.
Blomstring i juni-september.
Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 300-500.
Vokseplasser
Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og langs veikanter. Liker moldrik, leirholdig jord, rik på nitrogen og kalium.
Skade/ulempe
Opptrer som ugras i hager og planteskoler.
Utbredelse i Norge
Lid og Lid (2005b): Kyststrøk fra Halden og Sarpsborg i Østfold, Oslo, Hole i Buskerud og Hof i Vestfold til Mandal i Vest-Agder, Stavanger, Strand og Haugesund i Rogaland, Jølster i Sogn og Fjordane, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag, Tromsø i Troms.
Historikk
Lid og Lid (2005b): Innført, fra først av med ballast, nokså sjelden i seinere tid, men bufast, særlig i kystbyene. Fægri (1970): "Kattostfamilien er for det meste tropisk, og dens representanter i vår flora er fremmede gjester, som er kommet til vårt land til forskjellig tid og på forskjellig måte. Noen for å bli, andre for å forsvinne igjen etter kort tid".
Mottiltak
Korsmo (1954): Som for dvergkattost: "Bekjempes under veksttiden ved kjøring og lukning, og - hvor det er anledning til det - også med kjemiske midler".
Fægri, K. 1970. Kattost og stokkrose. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 28-30. Cappelens forlag. Oslo.
Korsmo, E. 1954. Småkattost. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 194-195. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.
Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Småkattost. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 196-197, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Malva - kattostslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 538, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Småkattost. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 539, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Sjursen, H. 2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.
Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.
Oppdatert 5. mars 2012
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO