Åkervortemjølk

Forveksling

Småplanten til åkervortemjølk kan minne om pengeurt, som ikke har melkesaft, og heller ikke små tenner i fremre kant av de varige bladene (som kan sees i lupe).

Utbredelse

Åkervortemjølk er nokså vanlig i lavlandet sørpå, og i alle fall nordover til Lurøy, spredt og tilfeldig i fjelldalene og nordpå til Lyngen – ellers funnet i Vadsø, Vardø og Sør-Varanger. Den finnes opptil 640 m.o.h. i Dovre.

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-40 cm høy, med kraftig, ugreinet pålerot. Stengelen er gjennomskinnelig, opprett, rund, gulgrønn, udelt eller med 2 sidegreiner nederst, glatt eller spredt håret. Bladene er sittende, gulgrønne, omvendt eggformet eller spadeformet med fine tenner i kanten (bruk lupe). De nedre er motsatte og faller av før blomstring, de øvre spredte og skruestilt.

Blomstene sitter i en sammensatt skjerm med 5 stråler av første orden støttet av 5 store, ovale gulgrønne høgblad. Hver hovedstråle er delt i 3 stråler av andre orden, og på ny i 2 stråler av tredje orden, med henholdsvis 3 og 2 høgblad. Er sambo. Blomstene, 10-12 hannlige og 1 hunnlig med 3 grifler og todelt arr, er samlet innenfor en mørkegul, klokkeformet, begerliknende kopp med grønne, ovale honningkjertler uten horn. Etter befruktning henger hunnblomsten utenfor koppen.

Frukten er en kapsel med 3 rom og 1 frø i hvert rom. Frøet er omvendt eggformet til ovalt i omkrets, sirkelrundt i tverrsnitt med en skjevt stående, gulbrun skive ved basis. På buksiden går en rett, svakt utstående søm fra basis til topp. Overflaten er nettstripete og matt, og fargen mørkebrun.

Små frøplanter har kortstilkete, ovale frøblad, ca. 10 mm lange og 5 mm brede. Kan lett kjennes når de første varige bladene kommer – de har, som de kommende, øvrige bladene på planten, små tenner i fremre bladkant (lupe).

Fægri (1970) om navnsettingen: «Helioscopia betyr noe i retning av "den som ser mot solen", og navnet hadde den allerede for 2000 år siden, fordi dens flate blomsterskjerm (som faktisk er betydelig vakrere i naturen enn på plansjen) påstås å vende seg etter solen. I den tid planten blomstrer, er høybladene litt mer gullgule enn før og etter. De kan da se ut som et solskjær, og også ha bidradd til navnegivningen».

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare med frø. Spiringen er best fra dyp på 1-5 cm. Åkervortemjølk blomstrer i juni-september. Antall frø per plante er gjennomsnittlig 650.

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker lett varm, næringsrik jord. Opptrer som ugras i hager og åpen åker, særlig i radkulturer.

Nytte og skade

Åkervortemjølk opptrer som ugras i hager og åpen åker, særlig i radkulturer.

Kulturhistorie:
Fægri (1970): «Vortemelkfamilien er en av de store, 7000 arter, 280 slekter, de aller fleste tropiske. En rekke av tropenes giftigste planter hører til vortemelkfamilien, som er smekkfull av fysiologisk virksomme stoffer. Våre hjemlige arter, likesom de fleste andre europeiske, er temmelig uskyldige, men inneholder dog så mye at folkemedisinen har hatt det adskillig travelt med dem».

Helt siden oldtiden har folk forsøkt å fjerne vorter, ringorm og andre utvekster i huden ved å smøre på vortemelkens saft. Planten inneholder en ’skarp’, giftig, hvit melkesaft. Giftstoffet er euforbon, som er en blanding av umettete alkoholer, som virker etsende og irriterende på hud og slimhinner. Giftvirkningen bevares også ved tørking.

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak

Mekaniske tiltak er de beste mot åkervortemjølk. Det gjelder å hindre frøsetting og frøkasting.

Kjemiske tiltak

De sterkt vokslagte bladene gjør det vanskelig å bekjempe åkervortemjølk med ugrasmidler, men metribuzin mot smått ugras kan være effektivt i kulturer som tåler dette midlet.

For ytterligere informasjon om ulike ugrasmidler, søk i https://www.plantevernguiden.no/ eller https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/. I VIPS-Ugras 2.0 kan du også få hjelp til planlegging og gjennomføring av ugrasbekjempelse i åkeren din.

Litteratur

Fykse, H. 2003a. Åkervortemjølk. Forelesningar i herbologi. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 29-30. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fykse, H. 2003b. Vortemjølkartar. Forelesningar i herbologi. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 75. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Vortemelk. Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 12-14. Cappelens forlag. Oslo.

Hjelmstad, R. 2012. Åkervortemelk. Medisinplanter i Norge. Helsebringende vekster i naturen. S. 180-181. Gyldendal Norsk Forlag.

Høeg, O.A., A.S.W. Christophersen, T. Faarlund, E.M. Lauritzen, S. Løkken, B.O. Røssberg, P. Salvesen og R. Sævre 1984. Vortemelk. I Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst (red. O.A. Høeg).  S. 336 og 344. Forlaget Det Beste. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Åkervortemelk. Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 127-130. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Åkervortemjølk. Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 158-159, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Åkervortemjølk. Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 529, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Madsen, K.H. og J. Jakobsen 2004. Skærmvortemælk – Euphorbia helioscopia. I Ukrudtsbogen (red. (K.H. Madsen og J. Jakobsen, 4. udgave), side 108-109. Forskningscenter Flakkebjerg. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri, Danmarks JordbrugsForskning

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Publisert 18. desember 2017