Aphelinus mali

Utseende

Den voksne snyltevepsen er 1,2-1,5 mm lang og har svart hode med røde øyne. Forkroppen er mørkebrun og bakkroppen gul og brun. Det første bakkroppsleddet er gult, og resten av bakkroppen ser stripete ut. Hunnen er større enn hannen og har et eggleggingsrør skjult i siste bakkroppsledd. Begge kjønn har gule knebøyde 6-leddede antenner og gule lår på bakre beinpar. Arten har 5 tarseledd på beina. Vingene er gjennomsiktige, har sterkt reduserte ribber og er dekket av korte mikrohår. Innerst på vingene er det et hårløst felt. Sikker bestemmelse av arten krever studium av hårmønsteret på vingene og bruk av bestemmelsesnøkkel. Egg, larver og pupper utvikles inne i den blåsvarte blodlusmumien. Larven er først halvveis gjennomsiktig og så gulaktig, og puppen er gul med røde øyne. Den voksne snyltevepsen må gnage seg ut av blodlusmumien, og mumien får dermed et tydelig hull.

Utbredelse

Aphelinus mali er som sin vert opprinnelig amerikansk. Den har fulgt spredningen av blodlus og finnes nå i alle verdensdeler. I Norge ble den første gang funnet på - og klekket fra - blodlus samlet i Viken høsten 2021, men arten er tidligere funnet i ulike feller flere steder på Østlandet.

Byttedyr/ vertsspekter

Aphelinus mali er først og fremst en parasitt på blodlus. Den er også rapportert fra flere ulike arter av bladlus, men forsøk har vist at det er vanskelig å få til vellykket parasittering på andre arter enn blodlus.

Livssyklus

Aphelinus mali er en endoparasitt og spesialist på blodlus. Livssyklusen består av egg, larve, puppe og voksen snylteveps. De voksne snyltevepsene lever av honningdugg fra bladlus, og hunnene kan legge egg både i nymfer og i voksne blodlus. 

Hunnen kan legge egg allerede som nyklekket. Disse eggene er ubefruktede og vil utvikles til hanner. Etter parring legger hunnen som regel ett egg i hver blodlus, og hvis egget er befruktet vil det utvikles til en ny hunn. Hunnen kan legge opptil 140 egg.

Når hunnen har funnet en blodlus, nærmer hun seg med vibrerende antenner. Hvis blodlusa er egnet som vert, snur hun seg, bøyer opp bakkropp-spissen og vingenes bakre del og feller ut eggleggingsrøret. Hun bøyer bena og rygger før hun stikker eggleggingsrøret inn i blodlusa og legger et egg. Avhengig av temperaturen klekker egget etter 3-4 dager, og larven spiser deretter av blodlusas indre organer i 9-12 dager før den forpupper seg. Blodlusa blir oppsvulmet og dør. Huden forvandles til et hardt og svart pergamentaktig skall som beskytter snyltevepsen som utvikles inni blodlusa.

Slike blodlusmumier kan sitte i koloniene med friske blodlus. Men den parasitterte blodlusa kan også vandre til mer beskyttede steder i barken på greiner og trestammen, eller til blader, før den dør der. Ved løvfall følger mumiene med og blir liggende på bakken under treet.

Etter ca 6-12 dager (temperaturavhengig) har puppen utviklet seg til en ferdig snylteveps, som biter et hull bakerst på ryggsiden av blodlusmumien der den kryper ut. A. mali kan fly, men foretrekker å gå når den skal parasittere blodlusa i koloniene på kvistene.

Lengden på hele livssyklusen er temperaturavhengig, men 20 til 25 dager er vanlig. Snyltevepsen kan trolig ha opptil 4-5 generasjoner i løpet av året hos oss. Levetid hos voksne er avhengig av temperatur og næringstilgang, men vil trolig være ca 3-4 uker.

Overvintring vil som regel skje som larve eller puppe inne i blodlusmumien, og det er vist at A. mali kan overleve der ved minus 25°C.

Bruk i biologisk kontroll

Aphelinus mali er opprinnelig fra Nord-Amerika og ble importert til flere land i Europa i første halvdel av 1900-tallet i et forsøk på å kontrollere blodlusangrepene der. Blodlusa kom opprinnelig også fra Amerika, så dette er et eksempel på klassisk biologisk kontroll.  Snyltevepsen ble satt ut i Sør-Sverige i 1934 og 1937 og i Danmark 1937. Den er ikke innført til Norge, men er siden 1954 funnet flere steder i landet i forskjellige feller.

Bruk sammen med andre nyttedyr
Der A. mali finnes kan den sammen med andre nyttedyr, som f.eks blomsterfluelarver, gulløyelarver, saksedyr og marihøner, sørge for god kontroll av blodlus. Dette er kjent fra andre land, men disse har varmere klima enn Norge. Utfordringen er at snyltevepsen har lengre utviklingstid enn blodlusa, og den klekker dermed for sent til å klare å kontrollere blodlusas rasktvoksende kolonier om våren. Trolig vil kontinuerlig næringstilgang for naturlige fiender, f.eks i form av blomsterstriper som blomstrer til andre tider enn eple, gi bedre biologisk kontroll av blodlus også i Norge.

Kombinasjon med kjemiske midler
Kjemiske insektmidler er skadelig for den voksne snyltevepsen, men snylteveps som ligger beskyttet inni mumier er mer tolerante.

Litteratur

Borg, Å. 1952. Undersökningar över Aphelinus mali Hald. – Blodlusens (Eriosoma lanigerum Hausm.) speciella parasit. Statens växtskyddsanstalt Meddelande Nr 60.

Japoshvili, G., Hansen, L.O. 2014. Revision of the genus Aphelinus Dalman (Hymenoptera: Chalcidoidea: Aphelinidae) in Norway with descriptions of 3 new species. Turk J Zool. 38:552-558.

CABI 2022. https://www.cabi.org/isc/datasheet/6163