NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 20:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Løvsnutebiller        Bronseløvsnutebille

Bronseløvsnutebille

Phyllobius pyri

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Lauvsnutebillene har en generasjon i året. De overvintrer som voksne biller. Om våren samler voksne biller seg i store mengder i lauvtrær for paring. Enkelte år kan de snaugnage lauvverket om våren, mens andre år kan skaden være forholdsvis liten.

Utseende

Den voksne billen er 5-7 mm lang. Kroppen er svart og dekket med langstrakte kopper- eller bronsefargete skjell.

Utbredelse

Arten er utbredt i alle fylker sør for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Vertplanter

Alle vanlige lauvtrær.

Livssyklus

Om våren samler de voksne lauvsnutebillene seg ofte i store mengder på bladverket til frukttrær og andre lauvtrær, på busker og urteaktige planter, for eksempel nesle. Her foregår paringen. Etter kort tid trekker billene over på hekker, tette buskas og til undervegetasjonen i hager og lauvskog. Eggene blir lagt i jorda, som oftest tidlig om sommeren. Larvene lever av planterøtter og råtnende organisk materiale. Som fullvoksne larver overvintrer de i jorda og forpupper seg neste vår. De voksne billene klekker fra puppene kort tid etterpå.

Skadevirkninger

Under vårsvermingen lever de voksne billene på blad og blomster, og i visse år eller perioder kan de snaugnage vertplantene. I andre år kan en ikke merke noen synlig skade på frukttrærne, selv om billene er til stede i svært stort antall. Denne sterkt skiftende skaden ser ut til å være typisk også i sørligere land og er trolig forklaringen på at skadeterskelen i Tyskland for eple i juni er oppgitt til 15-250 biller per bankeprøve.

Gnageskade i bladene er nokså typisk for de fleste artene, ofte med smale og ujevne gnag fra bladkanten og langt inn mot midtnerven. Unge trær skal være mest utsatt for angrep. I et kraftig angrep i en norsk frukthage hadde de fleste bladene karakteristiske gnag. I tillegg spiste billene også blomster, både kronblad, frukt- og pollenblad.

I visse år kan de gjøre skade på blomster og blader i jordbær, og larvene kan føre til rotskade på jordbærplantene.

Bekjempelse

I de fleste år er kjemisk bekjempelse mot lauvsnutebiller unødvendig. Blir det observert store mengder lauvsnutebiller og tydelig billegang på frukttrær før eller under blomstring, bør en sprøyte med et middel som er virksomt mot billene, enten like før eller like etter blomstring.

Litteratur

Omtalen av lauvsnutebiller bygger på et upublisert manusskript av Torgeir Edland.

                          Oppdatert 21. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO