NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.04.2024 14:18


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Spinnmidd        Bartrespinnmidd

Bartrespinnmidd

Oligonychus ununguis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang og Anette Sundbye
OPPDATERT:
15. november 2022
Bartrespinnmidd lager spinn og suger på nåler av Abies- og Picea-arter, men skadene er vanligvis mest alvorlige på sitkagran (P. sitchensis). Midden kan også angripe sypress, tuja og einer. Midden suger på nålene slik at de blir gulprikket og misfarget, og nålene vil etter hvert tørke og falle av. Både godkjente kjemiske middmidler, olje-såpeblandinger og naturlige nyttedyr som f.eks. rovmidder kan være effektive mot bartrespinnmidd.
  • Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Bartrespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Bartrespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Utseende

Bartremidden er eggformet og vanligvis brun. Den er svært liten (0,2-0,3 mm lang), og er derfor vanskelig å se uten bruk av en kraftig lupe, men spinntrådene som dyrene drar etter seg røper deres nærvær. Egg som legges om sommeren er lysegule, mens vintereggene er røde. Midden ligner lindespinnmidd.

Utbredelse

Bartremidden finnes over alt i granas utbredelsesområde i Norge.

Vertplanter

Den kan leve på forskjellige slags bartrær, f.eks. gran, edelgran, einer, sypress og tuja, men de foretrekker granartene (Picea spp.). Skadene er ofte mest alvorlige på sitkagran.

Livssyklus

Midden overvintrer som egg under knoppene på det siste årsskuddet. Vintereggene klekker i begynnelsen av mai, og utviklingen av voksne, kjønnsmodne midd tar bare 3-4 uker. På denne måten blir det ofte mange (4-5) generasjoner i løpet av ett år, men antallet vil variere med vekstsesongens lengde og værforhold. Den siste generasjonen legger de røde vintereggene, som regel skjer dette i oktober.

Skadevirkninger

Middens suging på barnålene gir grågule prikker ved basis av nålene. Etterhvert blir baret misfarget, og nålene tørker og faller av. Ved sterke angrep kan skuddene bli fullstendig overtrukket av fint spinn og rester etter hudskifte og eggklekking. Trær i alle aldre blir angrepet, men det er særlig unge planter (4-7 år) som får de verste skadene. Angrepene kan bli så alvorlige at trærne dør. Lave greiner på gran er særlig utsatt.

Bekjempelse

Angrep av bartrespinnmidd forebygges og reduseres ved grundig observasjon av aktuelle vertsplanter i f.eks. planteskolen eller juletrefeltet i løpet av vekstsesongen, for å fjerne eventuelle smittekilder i en tidlig angrepsfase. Unngå f.eks. hekk av bartrær rundt det aktuelle plantefeltet, for å hindre smitte av bartrespinnmidd fra hekken. Dessuten bør man gi plantene god vann- og næringstilgang, men unngå for høyt nitrogeninnhold i plantene, da dette kan fremme utvikling av spinnmidden.

Det er godkjent kjemisk plantevernmiddel mot bartrespinnmidd (se Plantevernguiden). De virker som regel ikke på egg, og sprøytingen må derfor gjentas etter at alle egg har fått tid til å klekke, dvs. etter ca. 14 dager. Naturlige rovmidder kan også være effektive mot spinnmidd. Man har sett at sprøyting med pyretroider mot lus ofte fremmer utbrudd av spinnmidd, fordi rovmiddfaunaen svekkes av sprøytingen, slik at spinnmidden ikke lenger kontrolleres av naturlige fiender.

Olje-/såpeblandinger som blir brukt mot skadedyr i f.eks. fruktdyrking, kan også fungere mot bartrespinnmidd. Kontakt eventuelt rådgivingstjenesten for å få mer informasjon om aktuelle tiltak.  

Litteratur

Harding, S. & Ravn, H.P. 2003. Nåletræspindmide Oligonychus ununguis Jac. Videnblade Pyntegrønt 5.5-2. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Fløistad, I.S. 2004. Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 144 s.

Sundbye, A. & Johansen, N.S. 2003. Bekjempelse av skadedyr på prydplanter i planteskoler - del I. Gartneryrket 7 (2003): 11-13.

 

Bilder


Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Bartespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Bartrespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Bartrespinnmidd (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO