NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.04.2024 23:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Penthaleidae        Engmidd

Engmidd

Penthaleus major

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
31. august 2020
I en del år har det vært registrert skade av midd i eng i alle tre fylkene i Nord-Norge. Flere arter kan gjøre skade, men den dominerende arten har vist seg å være engmidd. Arten er svært vanlig som skadedyr på eng på Grønland og på Island. Voksne engmidd er små svarte midd med røde bein. Den lever på gras, har en generasjon per år og overvintrer som egg. Ved sterke angrep tørker bladene ut.
  • Engmiddskade (Foto: A. Andersen, Bioforsk)
  • Engmidd (Foto: A. Andersen, Bioforsk)
  • Engmiddskade (Foto: A. Andersen, Bioforsk)
  • Engmidd (Foto: A. Andersen, Bioforsk)

Utseende

Voksne midd er ca. 1 mm lange og nesten svarte, men har røde bein, munndeler og analområde. Midden kjennes ved at anus sitter oppe på ryggen. Yngre stadier er lys grønne og vanskelige å oppdage.

Utbredelse

Engmidd er vanlig utbredt i Nord-Norge. Den er også funnet på Vestlandet og i nedbørsfattige fjellbygder på Østlandet.

Vertplanter

Engmidd finnes på de fleste grasartene (Poaceae) og kan også angripe havre. Timotei og unge frøplanter synes å være spesielt utsatt for angrep.

Livssyklus

Engmidd har en generasjon i året hos oss, med en utviklingstid på 8-10 uker ved normal sommertemperatur. Den overvintrer som egg i diapause nederst i grasdekket og på plantedeler i jordoverflaten. Eggene klekker tidlig om våren. Midden suger plantesaft på bladene i mai, juni og juli, og evt. i august og september. Engmidden er lettest å observere på bladene i stille og overskyet vær, helst om natta. De skjuler seg i øverste jordlag ved ugunstige forhold som tørke, regn, vind, e.l. Midden er mest tallrik på lette jordarter, spesielt på tørkeutsatt sandjord.

Skadevirkninger

Etter hvert som midden suger plantesaft får bladoverflaten et sølvgrått utseende. Ved sterke angrep blir bladene hvite og tørker ut. Skadesymptomene kan minne om tørkeskade. Timotei er særlig utsatt for angrep.

Bekjempelse

Vekstskifte med minst 2 års rotasjon hvor aktuelle vertplanter unngås og dyrking av motstandsdyktige arter/sorter er mottiltak som vil gi redusert angrep av engmidd. Det bør være minst 5 meter buffersone rundt aktuelt plantefelt hvor vertplanter unngås, og en må sørge for god ugrasbekjempelse i feltet. Konservering av naturlige fiender som gulløye, rovmidd, og Neozygites sp. kan bidra til å bekjempe engmidd. Nedbeiting av angrepet område vil også være et godt tiltak. Eventuell sprøyting bør tilpasses tidspunktet for angrep av mottakelige stadier.

Litteratur

Johansen, T.J. 1987. Middskader i eng i Nord-Norge. Aktuelt fra SFFL 1987 (4): 137-144.

Vacante, V. 2015. The Handbook of Mites of Economic Plants: Identification, Bio-Ecology and Control. CAB International, UK. 872 p.

 

                            Publisert 3. februar 2009

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Engmiddskade (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Engmidd (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Engmiddskade (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Engmidd (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO