Utseende

Hunnene er glinsende hvite, pæreformede, 0,5-1 mm store, og finnes inne i gallene. Hannene er smale og ca. 0,8 mm lange.

Utbredelse

I Norge ble rotgallnematoder for første gang omtalt som skadegjørere i veksthus i 1927, med de fleste skadetilfellene i tomat og agurk. I de senere årene er imidlertid M. hapla, M. ardenensis og M. naasi funnet på friland. Meloidogyne hapla har kjent forekomst i Vestfold (Tjøme og Larvik), Aust- Agder (Arendal og Grimstad) og Rogaland (Sola). Utbredelsen av Meloidogyne spp. på friland har aldri blitt undersøkt systematisk i Norge.

Meloidogyne hapla er funnet i klima områder med årsmiddeltemperaturer ned til 6 °C, og for Norge vedkommende berører dette hele kystområdet fra Østfold til og med Nord-Trøndelag, her finnes områder med årsmiddeltemperaturer mellom 6 og 8 °C.

Rapporter fra Finland indikerer at M. hapla kan gjennomføre sin livssyklus med en varmesum på 553 døgngrader over 8,3 °C. Norske temperaturforhold tilsier at denne nematoden kan gjennomføre sin livssyklusen så lang nord som i Nord-Trøndelag.

Vertplanter

Meloidogyne hapla har et meget stort omfang av vertsplanter og er kjent for å kunne angripe opp til 550 plantearter. I tempererte klimaområder er det antatt at M. hapla kan skade alle frilandsgrønnsaker.

Den nordlige rotgallnematoden M. hapla i Norge, har blitt påvist i følgende kulturer og ugras-arter: gulrot, kepaløk, isbergsalat, nepe, rødkløver, kvitkløver, burot, meldestokk, åkersvineblom, løvetann, gjetartaske, hønsegras, tunbalderbrå, tistel, åkerstemorsblom, linbendel, smånesle, svartsøtvier og vingesøtvier. Meloidogyne hapla er også funnet på flere prydvekster, blant annet på roser og klematis.

I de Nordiske land er M. hapla foreløpig kjent for å angripe 53 ugrasarter. Fra Danmark er angrep reportert på 48 ugrasarter, 10 disse er også notert i Norge.

Livssyklus

Hunnen sitter fast i plantevevet, mens hannen og juveniler etter klekking er fullt bevegelige. En hunn kan legge flere hundre egg. Meloidogyne hapla overvintrer som egg.

Egg legges i en gelatinaktig eggsekk på utsiden av hunnens bakkropp. Egg som finnes i jord og rotoverflate klekkes. Når de klekkes er de i det andre juvenilstadiet (infektive stadiet). De forflytter seg i jorda, oppsøker en egnet vertsplante, og trenger inn i roten like bak rotspissen (ved ikke suberisert epidermiske celler) eller sår. Etter at nematodene trenger inn dannes kjempeceller og galler. Nematoden blir nå ubevegelig og endres fra ålform til pølseform. Cellene i rotvevet rundt nematoden danner en galle. I det 3. juvenile stadiet kan man se forskjell på de nematoder som skal utvikles til hunner og de som skal bli hanner.

Forholdet mellom antall hunner og hanner varierer sterkt avhengig av næringstilgangen. Ved god næringstilgang utvikles det flest hunner, mens det ved dårlig tilgang, f.eks. i store populasjoner eller på dårlige vertsplanter, dannes overveiende hanner.

Reproduksjonen skjer oftest partogenetisk. Eggene er motstandsdyktige mot uttørking, ettersom de beskyttes av eggsekken.

Meloidogyne hapla er kjent for å tåle temperaturer under 0 °C og kan infisere røtter ved 5 °C. Det er kjent fra England at eggene kan ligge i dvale og være infeksjonsdyktige opp til 16 måneder.

Skadevirkninger

Symptomene varierer sterkt, avhengig av planteslag, sort, antall nematoder som finnes i jorda og forholdene plantene lever under.  Overjordiske symptomer er vanskelig å karakterisere, men planten kan ha tendens til å henge slapt ned og visne.  Symptomer på angrep av M. hapla viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. Tilveksten avtar, og plantene kan bli sterkt forkrøplet. Symptomer på næringsmangel kan vise seg, og bladene blir lyse og klorotiske. På gulrøttene viser planter med angrep galler på hovedroten, gulrøttene blir misdannede ofte avstumpet og kortvokste, og også med flere forgreinete rotspisser.

Kvalitetsreduksjon i gulrot fører til stor frasortering. I kepaløk er skade registrert som flekkvis redusert vekst. I et tilfelle der isbergsalat ble plantet etter gulrot førte nematodeangrepene til ca. 50% utgang. I et felt med nepe ble produktkvaliteten så forringet at avling ble totalskadet.

Skadeterskelen for gulrot og kepaløk er under 1 egg pr. gram jord.

Identifikasjon

En sikker diagnose på rotgallnematoder får man ved å pirke ut hunner og egg fra gallene. Men for å diagnostisere til artsnivå er det nødvendig med morfologiske studier, biokjemisk og molekylær teknikk (Isoenzymer, elektrophoresis, total soluble protein patterns og Polymerase chain reaction "PCR"). Man kan få noe differensiering ved å bruke vertsplanter, men man bør ta i betraktning at Meloidogyne spp. ofte kan forekomme i blandingspopulasjoner.

Bekjempelse

Meloidogyne hapla angriper ikke gras og korn, slik at tilsåing med gras eller korn vil redusere smittenivået, men dette krever god ugrasbekjempelse. Når nematoden ikke har tilgang på vertsplanter vil populasjonen gå ned, dvs. at brakklegging av jord kan også benyttes.

Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll.

Ved påvisning av andre arter rotgallnematoder som M. fallax og M. chitwoodi på en eiendom reguleres tiltakene gjennom "Matloven"; Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Eiendommer eller områder som er smittet legges i karantene.

Litteratur

Banck, A. 1987 Rotgallnematoder - Meloidogyne spp. Faktablad om växtskydd Trädgård 133T. sveriges lantbruksuniversitet: 1-4.

Franklin, M.T. 1937. On the survival of Heterodera marioni out-of-doors in England. Journal of Helminthology. 15: 75-76.

Holgado, R, Hammeraas, B. og Magnusson, C. 2004 Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) en potensiell trussel for norsk potet produksjon. Grønn Kunnskap 8(1): 348-356.

Lindhardt, K. 1963. Rodål (Meloidogyne hapla Chitwood 1949) på friland. Statens Forsøgsvirksomhed I Plantekultur. Beretning 677: 679-687.

Magnusson, C. og Hammeraas, B. 2000. Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk, Grønn forskning, Planteforsk 2: 143-152.

Tiilikkala, K., Lahtinen, A. & Trudgill, D. 1988. The pest potential of Meloidogyne hapla in northern field conditions. Annales Agriculture Fennicae 27: 329-338.

Støen, M. 1963. Rotgallnematode. Gartneryrket 53: 643-667.