NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 17:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Luteovirus        Gul dvergsjuke

Gul dvergsjuke

Barley yellow dwarf virus, BYDV

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Guro Brodal & Leif Sundheim
OPPDATERT:
Før november 2013

Gul dvergsjuke forårsakes av gul dvergsjukevirus som spres til kornplantene med bladlus. Sjukdommen er vanlig i bygg og havre, men i de fleste år er det langt mellom angrepne planter. Det mest iøynefallende symptomet på gul dvergsjuke er misfarging fra bladspissen på de yngste bladene. I bygg blir bladene gule og i havre får bladene rødfarge av ulik styrke. Viruset overvintrer i flerårige grasplanter og overføres med bladlus. I år med store bladlus-invasjoner på tidlige utviklingsstadier i kornet kan det være aktuelt å sprøyte mot bladlus for å hindre smittespredning.

  • Gul dvergsjuke (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)
  • Gul dvergsjuke (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)

Vertplanter

Gul dvergsjukevirus angriper alle fire kornartene våre og mange grasarter. Hvete er mindre utsatt en bygg og havre. Rug viser sjelden angrep.

Overlevelse og spredning

Gul dvergsjukevirus kan bare overvintre i flerårige grasarter. Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) og kornbladlus (Sitobion avenae) er de viktigste bladlusartene for overføring og spredning av viruset. Smittekilden er grasvegetasjonen i åkerkantene. Derfor finner vi ofte sterkest angrep i kanten av åkeren og høyere prosent angrepne planter på mindre åkerlapper enn i større sammenhengende kornåkre. Viruset kan også overvintre i kveke. Spredning av viruset kan ikke skje ved kontakt mellom sjuke og friske planter i åkeren og følger ikke såkorn eller jord. Spredningen av gul dvergsjukevirus med havrebladlus starter når de forlater vinterverten hegg først i juni. Bladlusa tar opp virus fra graset gjennom sugesnabelen og overfører smitten når de etterpå stikker sugesnablen inn i friske kornplanter. Gul dvergsjukevirus overføres på en persistent måte, slik at en bladlus kan spre viruset til flere planter. Bladlusene trives best på kornet i perioden mellom busking og aksskyting. Virusspredningen er mest intens i tørre, varme perioder med gode forhold for bladlusa. Etter at noen kornplanter har blitt infisert i åkeren spres viruset videre fra plante til plante. Dersom det er store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye spredning av viruset. 

Symptomer/skade

Det mest iøynefallende symptomet på gul dvergsjuke er misfarging av de yngste bladene, mens eldre blader holder seg grønne. Symptomene viser seg omlag to uker etter at plantene har blitt smittet. Hos bygg brytes det grønne klorofyllfargestoffet ned, så de yngste bladene blir gule. I havre kommer røde antocyanfargestoffer til syne når klorofyllet blir nedbrutt, så de yngste bladene får rødfarge av ulik styrke. I hvete kan symptomene minne om symptomene i bygg. Planter som blir smittet av gul dvergsjukevirus tidlig i vekstsesongen blir små (dvergvekst). Flaggbladet blir stivere enn normalt i bygg og havre og lengdeveksten stopper opp. Næringsmangel, tørkestress, fuktig jord og andre sjukdommer gir symptomer som kan forveksles med gul dvergsjuke. Dersom plantene blir infisert før busking fører det til misvekst og avlingstap i korn. I de fleste år er kornet kommet så langt i sin utvikling før bladlus kommer inn i åkeren, at det blir små skader. Tidlige angrep har noen ganger ført til avlingstap i bygg og havre.

Bekjempelse

Tidlig såing av vårkorn fører til at kornplantene er kommet så langt i utvikling at skadene ved en eventuell virusspredning vanligvis blir små. Derfor er tidlig såing det mest effektive tiltaket mot gul dvergsjuke. I år med store bladlusinvasjoner på tidlige utviklingsstadier i kornet kan det være aktuelt å sprøyte mot bladlus for å hindre smittespredning.

                                       Oppdatert 21. mars 2012

Bilder


Gul dvergsjuke (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)


Gul dvergsjuke (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO