Utskrift 28.03.2024 12:47
Løkbladflekk kan gi skader på blad og redusere avlingen av kepaløk og andre løkarter. Betydningen av denne sjukdommen under norske forhold er ikke kartlagt.
Bladene får elliptiske gule eller gråaktige flekker (0,5 - 1,5 cm i diameter) parallelt med bladnervene. Flekkene blir etter hvert brune som et resultat av produksjon av sporer og sporebærere. Sjukdommen kan opptre i hele vekstsesongen, men er vanligst etter løkdanning og når bladene begynner å eldes.
Det er rapporter om betydelige avlingstap ved kraftige angrep, blant annet i Storbritannia. Betydningen av denne sjukdommen i Norge er ikke kartlagt.
Løkbladflekksoppen angriper blad av kepaløk og andre Allium spp.
Frøsmitte er trolig den viktigste primære smittekilden. Soppen overlever som konidier (ukjønna sporer) og andre soppstrukturer i jord i sesongen i 1-2 mnd, men det er ikke bevis for overvintring i jord eller infiserte planterester. Sporer dannes lettest ved lave temperaturer (maximum sporeproduksjon i laboratorieforsøk ved 5-8,5 oC etter 8 timer mørke og 90 % relativ luftfuktighet). Sporene spres med vind og vannsprut. Optimumstemperatur for sporespiring er 15 - 20 oC, men kan skje innenfor temperaturintervallet 2-30 oC etter 18-20 timer 100 % RF. Fritt vann på bladene reduserer sporespiring.
Gamle blad, bladspisser og sår er mer mottakelig for infeksjon enn unge, friske blad.
Vekstskifte, friskt frø og kulturtiltak som fremmer god vekst er viktige forebyggende tiltak. Bruk av soppmidler som ofte brukes mot løkgråskimmel har normalt også virkning mot løkbladflekksoppen.
Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA. 127 pp.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO