NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 07:16


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Corynespora-bladflekk

Corynespora-bladflekk

Corynespora cassiicola

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Brita Toppe & Maria Herrero
OPPDATERT:
24. november 2016
Corynespora-bladflekk ble første gang påvist i norsk saintpaulia i 1999. Fra utlandet er det kjent at soppen også kan gjøre betydelig skade i andre prydplanter og på grønnsaker.
  • Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Mycel og sporer av Corynespora-bladflekk sett i mikroskop (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)

Vertplanter

På verdensbasis er sjukdommen funnet på mer enn 300 ulike vertplanter. Fortrinnsvis finnes sjukdommen på prydplanter, men angrep er rapportert på så forskjellige planter som bomull, ris, salat, paprika, agurk og tomat. I 1925 ble angrep av Corynespora cassiicola registrert på veksthusagurk her i landet, og sjukdommen ble da kalt agurkruteflekk. Trolig er de agurksortene vi dyrker i dag resistente mot sjukdommen. Med bakgrunn i informasjon fra andre land, vil foruten saintpaulia, følgende planter være utsatt for angrep: hibisk (Hibiscus), julestjerne (Euphorbia), springfrø (Impatiens), stueasalea (Rhododendron) og stuehortensia (Hydrangea). Av andre vertplanter kan nevnes: begonia (Begonia), bjørkefiken (Ficus), kinastuebusk (Stereospermum), kryptrådblomst (Nematanthus) og rosenglans (Catharanthus).

Overlevelse og spredning

Corynespora cassicola er en frispora sopp, som danner sporebærere og sporer direkte på bladet. Opprinnelig forekommer den i tropene. Den trives best ved litt høyere temperatur, med optimum på 25 °C. Soppen kan overleve i minst to år i gamle planterester. Noen isolater kan danne hvilesporer, noe som kan gjøre soppen i stand til å overleve også uten planterester. Den spres med luftstrømmer, plantemateriale, insekter og arbeide i kulturen. Frøspredning kan også forekomme.

Symptomer/skade

På saintpaulia begynner angrepet på de nederste bladene. Der danner soppen små, opptil 5 cm store, mørkebrune, litt innsunkne flekker. Flekkene er runde/avlange og kommer mellom nervene inne på bladet eller i bladkanten. Etter hvert blir sentrum av flekkene lysebrune. Bladstilken kan også bli angrepet. Symptomene varierer med vertplantene. Julestjerne kan få store, uregelmessige brune flekker på blader og høyblad. Stueasalea og stuehortensia får mindre, men markante flekker. I visse sorter av saintpaulia har soppen vist seg å bli utbredt også i norsk produksjon.
Ved forsøk har såring vært nødvendig for å få infeksjon på noen av vertplantene. Det betyr at friske planter i god vekst har god motstandskraft mot angrep. På noen av vertplantene kan bladfall forekomme, men den viktigste skaden er at bladene blir så flekkete at plantene ikke er salgbare.

Fra utlandet rapporteres om angrep på stengel og røtter hos noen vertplanter. 

Bekjempelse

Optimale produksjonsforhold med redusert luftfuktighet er viktig for å hindre infeksjon. Fuktighetsnedslag og vann ovenfra bør unngås. Under formering må perioder med bladfuktighet være så korte som mulig. Ved begynnende svake angrep må angrepne blader fjernes og destrueres. Vi har foreløpig liten forsøkserfaring med kjemisk bekjempelse, men midler mot bladflekksopper kan prøves. I tillegg til kjemisk bekjempelse er er de beste tiltakene friske småplanter, optimale produksjonsforhold og godt reinhold med fjerning av alt gammelt plantemateriale før innsett av ny kultur.

Litteratur

Dixon, L. J, Schlub R L, Pernezny, K. & Datnoff L. E. 2009. Host specialization and phylogenetic diversity of Corynespora cassiicola . Phytopathology 99: 1015-1027

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Oliveira, R. R, Aguiar, B.M, Tessmann, D. J.,, Pujade-Renaud, V. & Vida, J. B.. 2012. Chlamydospore formation by Corynespora cassiicola. Tropical Plant Pathology, 37(6), 415-418.

Shimomoto, Y., Adachi, R., Morita, Y, Kazutaka, Y., Akinori K., Yasufumi H. & Shigeharu T. 2008. Corynespora blight of sweet pepper (Capsicum annuum) caused by Corynespora cassiicola (Berk. & Curt.) Wei. J Gen Plant Pathol 74: 335.

                   Publisert 12. februar 2009

Bilder


Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Mycel og sporer av Corynespora-bladflekk sett i mikroskop (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Corynespora-bladflekk på saintpaulia (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO