Kjevlesopp

Vertplanter

Over 50 grasarter, blant annet i slektene hvein, reverumpe, hundegras, svingel, timotei og rapp er mottakelige for kjevlesopp.

Symptomer/skade

Plantene blir systemisk infisert av kjevlesoppen, men det er først i skytinga at symptomene blir synlige. Et hvitt belegg vokser utenpå bladslirer og strå. Etter hvert danner soppen et "kjevle" av soppvev omkring strået og fargen skifter til gulbrun etter hver som fruktlegemene modnes. Det sylindriske kjevlet kan bli opp til 5 cm langt, og åpningene av fruktlegemene kan ved hjelp av en lupe sees som prikker i overflata.

I timotei og flere andre grasarter dannes kjevlet før skyting slik at angrepne planter ikke utvikler aks eller topp. Hos hundegras og rødsvingel blir toppen misdannet, men plantene setter noe frø. De inneholder sopphyfer slik soppen har frøsmitte hos noen grasarter. Kjevlesopp reduserar frøavlingene. Metabolitter fra soppen kan ha negative effekter på beitedyr.

Bekjempelse

Vekstskifte er det eneste tiltaket mot kjevlesopp.

                        Oppdatert 29. april 2011