NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 21:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Sporehussopp        Nålefallsopper        Rhizosphaera spp

Rhizosphaera spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Leif Sundheim
OPPDATERT:
Før november 2013

Flere sopparter kan føre til nålefall i bartre. I produksjonen av juletrær er Rhizosphaera-arter vanlig. Tysanophora penicillioides er en annen sopp som kan føre til nålefall på gran og edelgran. Noen andre sopparter og ugunstige klimaforhold kan også føre til nålefall. Rhizosphaera spp. er utbredt i distrikter med juletreproduksjon i Sør-Norge.

  • Rhizosphaera sp. på nordmannsedelgran (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Rhizosphaera sp. på gran (Planteforsk Plantevernet)
  • Rhizosphaera sporer (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Rhizosphaera sp. på nordmannsedelgran (Foto: Erling Fløistad)
  • Rhizosphaera sp. på gran (Planteforsk Plantevernet)

Utbredelse

Utbredt i distrikter med juletreproduksjon i Sør-Norge.

Vertplanter

I et kartleggingsprosjekt fant Talgø og Stensvand (2003) soppen på engelmannsgran, fjelledelgran, kjempeedelgran, koreaedelgran, korkedelgran, normannsedelgran, nobeledelgran, tyrkeredelgran og vanlig gran. Soppen dreper nåler, skudd og greiner. Dersom det er gunstige forhold for soppen gjennom flere vekstsesonger kan unge tre i gå ut.

Overlevelse og spredning

Rhizosphaera-arter produserer rikelig med sporer i sporehus på de angrepne nålene. Sporene spres med vannsprut til nye nåler i fuktig vær. Det foregår spredning av soppen gjennom hele vekstsesongen, men de sterkeste angrepene kommer i fuktige perioder etter knoppsprett. De nye myke nålene er ekstra utsatt for angrep, men på svekka trær kan også eldre nåler smittes. Soppen kan overleve 1 – 2 år i dødt plantemateriale.

Symptomer/skade

Angrepene starter på de nederste greinkransene. De første symptomene kommer sent på sommeren eller tidlig om høsten som gulgrå flekker omkring spalteåpningene på undersida av nålene. Infeksjonen og utvikling av sykdommen går relativt sakte. Sent på høsten og tidlig neste vår kan en med en handlupe se sporehusene til soppen som svarte prikker i nålene. Neste sommer blir de angrepne nålene brune og faller av.

Bekjempelse

Juletrefelt bør ikke legges til områder med mye skygge eller topografi som gjør at fuktig, kald luft blir stående slik at det blir mye doggfall på plantene. Det er viktig å plante bare friske planter og fjerne eldre smitta trær i plantefeltene. Brunt bar bør fjernes før vekstsesongen begynner om våren. Sørg for god lufting i plantefeltet ved ugrasbekjempelse og fjerning av de nederste greinene (oppstamming) 4 – 5 år etter planting. Angrepne trær som ikke kan bli salgsvare bør ut av plantingen.

Juletrefelter som er mye utsatt for nålefall bør sprøytes med soppmiddel før veksten starter om våren, når nålene er halvvokste og etter at nålene er fullt utvokste. Se nålefallsopp for link til Plantevernguiden.

Litteratur

Talgø, V., Stensvand, A. 2003. Rhizosphaera spp. Bioforsk Grønn kunnskap@ Vol.7. Nr 101H. 3 s.

Talgø, V., Stensvand, A., Pundsnes, T. 2004 Aktuelle vintersyslar i juletre- og klyppegrøntfelt. Bondevennen 2004 (7)

Bilder


Rhizosphaera sp. på nordmannsedelgran (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Rhizosphaera sp. på gran (Planteforsk Plantevernet)


Rhizosphaera sporer (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Rhizosphaera sp. på nordmannsedelgran (Foto: Erling Fløistad)


Rhizosphaera sp. på gran (Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO