NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 11:57


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Spinnmøll        Heggspinnmøll

Heggspinnmøll

Yponomeuta evonymella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
Før november 2013

Kraftig angrepne trær av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll. Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor spinnet. Dette er et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 12 års mellomrom.

  • Heggspinnmøll larver på skudd av hegg (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larve (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Hegg anrepet av heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Utseende

Heggspinnmøllen er en av de enklere artene å skille ut fra de andre svartprikkete hvite spinnmøllene. Denne arten har fem rader med svarte flekker på forvingen. De andre artene har som regel færre.

Det voksne møllet har smale vinger, med et vingespenn på ca. 20-25 mm. Framvingene er hvite med mange svarte flekker, bakvingene er brungrå. Larven er gulhvit med svarte flekker. 

Utbredelse

Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Nord-Trøndelag, men ikke lenger nordover.

Vertplanter

Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg, den spiser kun bladene og rører ikke andre planter selv om de står tett inntil.

Livssyklus

Utviklingstiden er 1 år: Om høsten legger de egg i nærheten av knoppene på hegg som dekkes av et hardt skall. Under dette skallet overvintrer larvene.
Om sommeren eter larvene av bladene beskyttet under et stort silkespinn. Etter et par måndeder forpupper de seg inne i spinnet. De voksne møllene klekker fra puppene på sensommeren, i slutten av juli.

Skadevirkninger

Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Trærne kan bli fullstendig ribbet for blader, og ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø. I bekkedaler er det noen tilfeller av spinn på nærstående selje, men det er ingen fare for at insekte 'smitter' til andre planter - for eksempel hagevekster.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende men har ingen økonomisk betydning. Larvene kan ribbe trærne fullstendig for blader, men heggen setter nye blader senere på sommeren når larveutviklingen er fullført. 

Med en gang larvene har puppet seg, kommer nye grønne skudd og trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Bekjempelse

Et mulig mottiltak mot angrep på trær i hager og parker er å spyle larvene av bladene med vann. Det kan man selvsagt forsøke på, men det monner lite i den store sammenhengen, og naturen ordner opp i dette selv.

Trærne overlever og forsvarer seg mot slike insektangrep med en form for kjemisk krigføring. De produserer stoffer som er mer eller mindre giftige for insektene slik at larvene vil trives dårlig neste år. Etter et år med skikkelig angrep, vil det gå noen år med lav bestand før det bygger seg opp igjen. 

Litteratur

Skog og Landskap

                  Oppdatert 28. januar 2009

Bilder


Heggspinnmøll larver på skudd av hegg (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larve (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Hegg anrepet av heggspinnmøll (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Heggspinnmøll larver (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO