NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 15:47


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Barkbiller        Lauvtrebarkbille

Lauvtrebarkbille

Anisandrus dispar

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
Før november 2013
Lauvtrebarkbille kan enkelte år gjøre sterk skade på og/eller drepe frukttrær som av ulike årsaker (frost-, tørke-, mekanisk skade m.m.) er svekket. Friske og godt stelte felt blir ikke angrepet. Billene ernærer seg ikke av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. Det siste største angrepet av arten på Østlandet var i 1978, og kom som en følge av at mange frukttrær var svekket etter tørkesomrene 1975-77.
  • Utgangshull av lauvtrebarkbille i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Lauvtrebarkbiller på limfelle (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Utgangshull av lauvtrebarkbille i plommetre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Limfelle for lauvtrebarkbiller i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Limfelle for lauvtrebarkbiller i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Utseende

Den voksne billen er brunsvart. Hunnen er 3-3,5 mm, mens hannen bare er 1,5-2 mm lang. Antenner og ben er gulaktige. Hunnen har utvikla flygevinger og kan fly over store avstander. Hannen kan ikke fly. Kroppsformen er meget forskjellig hos de to kjønn. Hunnen har sylindrisk kroppsform, mens hannen har en mer eggformet kropp. Hannen har også lengre behåring.

Utbredelse

Arten er utbredet på Øst- og Sørlandet, og i flere bygder i Hordaland. 

Vertplanter

Frukttrær. Roser og vinstokker er også utsatt for angrep.

Livssyklus

Løvtrebarkbille flyr når maksimumstemperaturen om dagen går over 18-19 ºC. Billene borer seg inn og lager ganger i stammer og greiner, der det etter hvert utvikler seg et lag av ambrosiasopp. Egga blir lagt i disse gangene og larvene ernærer seg av soppen som vokser der.

Hver voksen hunn-bille kan ha over 40 larver i et gangsystem. Hunn-billene blir i gangsystemet og driver en form for yngelpleie helt fram til larvene har forpuppa seg og utvikla seg til voksne biller i juli/august. De nyutvikla voksne billene overvintrer i vertstreet. Neste vår parrer de seg før de forlater overvintringsstedet. Hannene har ikke flygevinger, og dør like etter parring, mens hunnene oppsøker nye trær for egglegging.

Skadevirkninger

Hunn-billen borer seg inn i en stamme eller grein, og ut fra denne lager billen flere larveganger både oppover og nedover i veden. Under boringen legger den egg og avsetter sporer av ambrosiasopp. Soppen vokser til i gangene og larvene lever av denne soppen, som skiller ut et giftstoff som vil svekke eller drepe treet.

Bekjempelse

Registrere og fange løvtrebarkbille i alkoholfeller

Prinsippet med fellene er at billene blir lokka til fella med hjelp av alkoholdamp fra ei plastflaske som henger under ei rød limfelle. Man kan også bruke en hvit limfelle, men den vil da fort bli full av fluer og mygg, som på bildene. Den mest effektive væskeblandingen i fellene er i følge sveitsiske undersøkelser 50 % etanol + 0,5 % toluen. Undersøkelser i Norge har vist at vi her i landet kan bruke 50 % rødsprit + 0,5 % toluen som lokkemiddel i fellene. Trolig vil også rødsprit uten annen tilsetning virke tilfredsstillende. På varme dager er fordampingen stor, og billene orienterer seg etter luktstrømmen. Også 50 % ren etanol i tillegg til eple- og kirsebærbrennvin ble prøvd som lokkemiddel i Sveits med godt resultat.

Dersom en er usikker på om det er biller til stede i hagen, anbefaler de i Sveits å bruke 1 felle pr. 10 daa for å registrere om det finnes biller. Heng i første omgang fellen opp langs en kant som grenser til lauvskog eller nær et frukttre der man mistenker angrep. Hvis det finnes biller har de følgende anbefaling:

1. Er antall biller mindre enn 20 individ pr. felle pr. sesong trenger man ikke å gjøre noe.

2. Er antall biller over 20 individer pr. felle pr. sesong bør man se nøye etter på stammer og greiner om det finnes borehull på disse. Inngangshullene er ca. 2 mm i diameter, og ofte finner man boremjøl på barken ved siden av hullet. Alle angrepne greiner og eventuelt hele tre må fjernes og brennes i løpet av høsten eller vinteren. Har en fått angrep bør en etterfølgende år ta "utfangst" av biller ved hjelp av alkoholfeller. Til det trengs det 8 feller pr. 10 daa frukthage. Fellene må plasseres ca. 1,5 m over bakken i april og holdes i drift til ut i juni, avhengig av temperaturen.

For å fange de fleste svermende billene anbefales det i Norge å bruke 1 felle pr. daa fra siste del av april til ut i juni, og i varme perioder i juli.

Unngå smittekilder 

Unngå å ha stabler med stabler med løvtrevirke/-ved nær fruktfelt da disse kan være en smittekilde.

Litteratur

Hesjedal, K. & Edland, T. 1988. Angrep av lauvtrebarkbille i frukthagen. Gartneryrket nr. 4.

Lyneborg, L. 1977. Billene 400 arter i farger. J. W. Cappelens Forlag a.s. ISBN 82-02-03668-2.

Edland, T. 1998. Kursperm: SKADE og SKADEGJERARAR i frukt. Planteforsk Plantevernet.

Lauvtrebarkebilla

                           Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Utgangshull av lauvtrebarkbille i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Lauvtrebarkbiller på limfelle (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Utgangshull av lauvtrebarkbille i plommetre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Limfelle for lauvtrebarkbiller i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Limfelle for lauvtrebarkbiller i kirsebærtre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO