NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 15:57


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Skjoldlus        Ullskjoldlus        Epleullskjoldlus

Epleullskjoldlus

Phenacoccus aceris

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Denne skjoldlusa er ikke noe vanlig skadedyr i norske frukthager. De første sikre funnene ble gjort i 1986 på skjermleddved (Lonicera sp.) i Ås og på eple på Ringerike. Senere er den registrert på eple i Sauherad i 1998 og Sogndal i 1991, og på kirsebær i Sogn i 2013. Arten er svært polyfag. Foruten fruktartene angriper den de fleste lauvtrær og prydbusker som er vanlige i parker og hager.

  • Eggsekker av epleullskjoldlus på epletre (Foto: M. Bøthun, NLR)
  • Eggsekk av epleullskjoldlus (Foto: T.S. Eklo, Bioforsk)
  • Epleullskjoldlus nymfer (Foto: T.S. Eklo, Bioforsk)

Utseende

De voksne: Lys grønngul oval kropp, med hvit pudret rygg, 2,0-4,2 mm lang. Kroppen helt dekket av en hvit bomullsligende voksmasse som er mye større enn selve dyret, ofte mer enn 5-6 mm lang og ca 3,5 mm bred. Det voksne stadiet har bein og kan i motsetning til andre skjoldlus krype rundt på vertplanten.

Egg: Lite og gulaktig. Eggene blir lagt i store samlinger som er dekket av et vernende hvitt vokslag, såkalt eggsekker. Nymfe: Vandrelarven ligner mye på 1. nymfestadium til andre skjoldlus og kryper svært raskt. Den er lysegul og svakt hvitpudret, men mangler bomullslignende vokslag. Eldre nymfer blir etter hvert dekket av hvit voksmasse. Den kan krype, men er mye dorskere enn vandrelarven.

Livssyklus

Mye er fremdeles uklart hvordan denne arten utvikler seg under norske forhold. I Mellom-Europa blir det utviklet bare en årlig generasjon, og normalt overvintrer arten der i det 3. nymfestadiet. Hos oss har vi funnet aktive vandrelarver til langt ut i september. Det tyder på at epleullskjoldlusa ofte må overvintre som unge nymfer. Sent om høsten kryper de inn på barken, på kortskudd og større greiner, der de samler seg tett i tett i kokonglignende rom under vokslaget som verner de gjennom vinteren.

Epleullskjoldlusa våkner til live igjen tidlig om våren, ofte før knoppsprett. En del hunn-nymfer begynner å suge på bark og knopper mens det fremdeles er kuldegrader i skyggen. Utviklingen går raskt og etter få uker er de fullvoksne. Hann-nymfene utvikler seg til voksne dyr inne i kokongene uten å ta til seg næring om våren. Når hunnene er blitt voksne, kryper de tilbake til vinterkvarteret, der de parer seg med de nyklekte hannene. Deretter kryper hunnene rundt på vertplanten og suger næring fra kortskudd og greiner i 2-3 uker før de begynner eggleggingen.

Eggene blir lagt i barksprekker o.l. steder, ofte i klynger på 250-500 egg. Eggleggingstiden er lang under våre forhold, trolig fra først i juni til sist i juli. Normalt klekker eggene etter 3-4 uker, og vandrelarvene begynner straks å suge saft fra blader og frukt. Epleullskjoldlus produserer rikelig med honningdugg som tiltrekker maur.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Nymfe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Svake angrep fører sjelden til synlig skade hos frukttrærne, mens sterke angrep kan være årsak til vekststagnasjon, tidlig fruktfall, og til at enkelte greiner dør. Epleullskjoldlus produserer store mengder honningdugg, der svertesopper kan utvikle seg så kraftig at både bladverk og frukter blir mer eller mindre svarte. Det fører til nedsatt fotosyntese og ofte til så tilgrisete frukter at de ikke blir salgbare.

Bekjempelse

Fra sørligere land er flere marihønearter og mange snylteveps kjent som predatorer og parasitter på epleullskjoldlus. Sidan de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, må vi regne med at også vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.

Dersom sprøyting er nødvendig, bør den utføres enten tidlig om våren mot nymfene, eller sent i sesongen, mot vandrelarvene. Sprøyting mot egg og voksne gir ikke tilfredsstillende effekt. Sprøyting på feil tid vil drepe nyttedyrene og dermed føre til sterkere angrep og skade.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4). 175 pp.

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3): 4-25.

                   Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Eggsekker av epleullskjoldlus på epletre (Foto: M. Bøthun, NLR)


Eggsekk av epleullskjoldlus (Foto: T.S. Eklo, Bioforsk)


Epleullskjoldlus nymfer (Foto: T.S. Eklo, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO