Melon-nekroseflekkvirus

Vertplanter

MNFV infiserer bare vekster i gresskarfamilien. Dette viruset har her i landet bare opptrådt som skadegjører i agurk.

Overlevelse og spredning

MNFV spres av en enkel, jordboende sopp, Olpidium bornovanus (=O. radicale). Denne soppen overlever ugunstige perioder som kvilesporer. Disse kvilesporene kan tåle uttørking og kan trolig være spiredyktige selv etter 10 år. Viruset kan trolig overleve lange perioder knyttet til utsiden av disse sporene. Når en kvilespore spirer og danner en zoospore (svermespore) vil denne ved hjelp av en liten hale, flagell, kunne bevege seg mot en agurkrot og trenge inn i en av de ytre cellene i rota. Er det MNFV knyttet til sporen vil viruspartiklene følge med inn i agurkrota og oppformere seg. Soppvektoren vil danne en sekk, zoosporangium, inne i rotcella der det dannes nye zoosporer som slippes ut i jordvannet etter noen dager. Det kan også dannes nye kvilesporer.

Viruset som oppformeres i rotcellene vil spre seg  i rotsystemet først. Etter en tid kan en få spredning oppover stilken og opp i bladene.

En kjenner ikke til alternative vertplanter for MNFV eller soppvektoren, men det kan godt være at dette viruset har en vertplante blant ville vekster eller ugras.

Når MNFV er etablert kan videre spredning skje ved kvilesporer i smittet jord som følger med planter eller smittet jord uten planter, jordstøv på redskap eller på fottøy til folk som arbeider i eller er på besøk i gartneriet.

Virus kan også spres ved zoosporer av O. bornovanus, enten det er i jordvann eller rennende næringsløsning. Virusinfiserte planter med både kvilesporer og zoosporangier vil utgjøre den mest effektive spredningsformen.

Innen en agurk-kultur kan MNFV spres fra plante til plante ved  skjæring og stell av kulturen.

Symptomer/skade

Symptombildet kan være ganske varierende. I enkelte tilfeller ser en bare nekroser i rothalsen, i enkelte tilfeller utvikler dette seg til nekrotiske striper oppover stengelen. Disse symptomene kan minne om skade av jordboende sopp.

Ofte ser en nekrotiske flekker i bladene. Dette starter oftest som mosaikk og gulflekking i nye blad. I disse gule flekkene utvikles det nekroser som senere utvider seg og løper sammen slik at hele bladet blir vissent.

Bekjempelse

For et agurkgartneri som ikke har MNFV, er det viktig å tenke i forebyggende tiltak. En må unngå å få inn smittet jord, unngå å få inn smittede planter og la besøkende bruke plastovertrekk på sko/støvler.

I gartnerier der sjukdommen er etablert er det andre, direkte tiltak en må ty til.

En må skifte dyrkingsmedium / desinfisere dyrkingsmedium (damping), helst mellom hver kultur. En må i alle fall skifte før sommer og / eller høsthold, da vektor og virus gjør mer skade dess varmere det er. En får sannsynligvis både mer spredning og kraftigere symptomer under varme forhold. En bør praktisere streng hygiene, desinfisere redskap, m.m., vaske og desinfisere gulv, bord, renner og drypp-pinner.

Har en problemer med MNFV er det ikke tilrådelig å dyrke i resirkulerende næringsøsning uten å desinfisere næringsløsning (oppvarming, UV, ozon, filtrering, etc).

I utlandet har en brukt spredemidler i næringsløsning (Agral, Teepol). Spredemidler tar livet av zoosporene slik at det ikke skjer en videre spredning. Disse spredemidlene regnes for å være ugunstige miljøgifter og er ikke tillatt her i landet.

I Nederland har en også prøvd å pode på Cucurbita ficifolia. Dette har også gitt god bekjempelse.

                     Oppdatert 4. april 2011