Knappsiv

Forveksling

Lyssiv (J. effusus), som vokser i vesentlig større tuer, lagrer mer karbohydratreserver har diffust blomsterstand og et friskt grønt, glatt, glinsende strå, og avslutter veksten senere på høsten enn knappsiv (Kaczmarek-Derda et. al. upublisert). Knappsiv har blomsterstanden samlet i et tett, rundt hode, og har et matt, grågrønt strå, og er litt ru.

Kjennetegn

Planten vokser i tuer og er 40-90 cm. Det dannes gruntliggende, tjukk og sterkt greinet jordstengel, tett besatt med birøtter og adventivknopper som lysskuddene utvikles fra. Strået er opprett, sylindrisk, grågrønn og matt med litt rue ribber under blomsterstanden. Planten har gulbrune, eller rødbrune blomster på siden av strået, vanligvis samlet i et tett, rundt hode.

Biologi

Jordstenglene er plassert rett under jordoverflaten og utvider seg i en sirkulær form. Røttene kan vokse til ca. 25 cm fra jordstengeldelen. Strået er opprett, matt og grågrønn med litt rue ribber under blomsterstanden. Strå og blader er hule og inneholder en lys, svampet, porøs marg som transporterer oksygen ned til røttene, slik at de kan overleve i oksygenfattige forhold. Om høsten og vinteren dør stråene delvis, med start fra toppen. Bladene er basale, slireliknende og rødbrune til oliven. Planten har gulbrune, eller rødbrune blomster på siden av strået, vanligvis samlet i et tett, rund knapp.

Blomsterdanning og blomstring skjer i perioden juni-august. Blomstene er selv- og vind pollinerte med frøspredning av vann, vind eller mekanisk ved å følge dyr eller utstyr. Frukten er en kapsel med 3 rom og mange frø (som hos lyssiv) og som åpner seg i spissen. Frøet er skeivt elliptisk i omkrets, skeivest mot toppen. Spiringen av frøene er forholdsvis bra på overflaten og fra små dyp i fuktig jord. Antall frø per lysskudd er i gjennomsnitt 4500. Frøplanten har linjeformet frøblad.

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Den viktigste opplagsnæringen i knappsiv (og lyssiv) er sukrose og i mindre grad glukose, fruktose og stivelse. Den maksimale konsentrasjonen av sukrose er i stengelbasen, og akkumuleres om våren og om høsten. Et minimumsnivå av sukrose konsentrasjonen er sent på sommeren. Mangel på karbohydratreservene på sensommeren forårsaker at arten er svakeste på dette tidspunktet og har minst evne til gjenvekst etter kutting fra midten av juli til august.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, på myr, langs bekker, og rundt innsjøer. Liker best fuktig jord med høyt organisk innhold, sur fastmarkjord og myr. Den synes å okkupere litt tørrere områder i beitemark enn lyssiv.

Skade/ulempe

Lyssiv opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter. Den reduserer næringsverdien i fôr gir lavere fôrproduksjon både i slått og beite. Knappsiv (og lyssiv) er et økende problem både ved økologisk og konvensjonell eng- og beitedrift, særlig i vestlandsregionen. Planten sprer seg raskt til nye områder og det kan være vanskelig å bli kvitt problemet igjen.

Utbredelse i Norge

Vanlig på Vestlandet, spesielt i de kystnære områdene, Østlandet nord til Ringsaker i Hedmark, Sør-, Sigdal og Flesberg i Buskerud, Tinn i Telemark, og i kyst- og fjordstrøk til Nærøy i Nord-Trøndelag. Den er sjelden nord til Andøya i Nordland, Harstad i Troms, og Sør-Varanger i nord til Finnmark, hvor den er spredt under andre verdenskrig.

Historikk

Margen i blad og stengler ble i tidligere tider skrapt ut og brukt som veke i olje- og tranlamper.

Fra starten har knappsiv (J. conglomeratus) og lyssiv (J. effusus) vært et «puslespill» for taksonomer. Selv om artene er kjent under sitt navn gitt i Linnaean Herbarium, synes ikke Linnaeus å ha hatt noen klar idé om forskjellene mellom knappsiv, lyssiv og gråsiv (J. inflexus). I Linnaean Herbarium er J. conglomeratus (Savage 1945, nr. 449,2) faktisk J. effusus var. Compactus, mens J. effusus (nr. 449,4 og 449,5) er J. inflexus slik vi kjenner det i dag. På grunn av forenkling i enkelte deler av den opprinnelige beskrivelsen av J. effusus og senere ytterligere tvil om forskjeller mellom lyssiv og knappsiv, ble begge inkludert under ett navn; J. communis av Meyer (1819). I 20. århundre ble de reklassifisert som to separate arter.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak (som for lyssiv)

Optimale vekstbetingelser for kulturplantene gjør sivet mer sårbar for utkonkurrering. Det er også viktig med grøfting av fuktig, våt jord, kryss-såing, og høy nitrogen (N) gjødsling.

Mekaniske tiltak (som for lyssiv)

Kutting om sommeren (midten av juli) eller høsten (midten av oktober) gir stor vekstreduksjon. Lav kutting, ned i jordstengeldelen gir betydelig bedre effekt enn kutting over bakkenivå. Kutting på våren har liten effekt på sivet ettersom plantene fortsatt har nok karbohydratreserver til rask gjenvekst. Pussing av beite slik at plantene ikke får satt frø vil redusere spredningen til nye arealer. "Den tåler i alminnelighet ikke en bedre kultivering av jorda og taper seg der marka tørrlegges og kalkes" (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak (som for lyssiv)

MCPA og MCPP på sensommeren har bedre virkning mot sivet enn sulfonylurea-herbicidene og det nye middelet aminopyralid.

Litteratur

Kaczmarek-Derda W., Brandsæter L.O. Solhaug K.A., Østrem L., Arstein A., Pedersen H. & Netland J. 2014. Siv - Ny biologisk kunskapp Bioforsk FOKUS 9(2). s. 120.

Kaczmarek-Derda W., Folkestad J., Helgheim M., Netland J., Solhaug K.A. and Brandsæter L.O. 2014. Influence of cutting time and stubble height on regrowth capacity of Juncus effusus and Juncus conglomeratus. Weed Research 54, 603 -613.

Østrem L., Pedersen H., Arstein A. and Kaczmarek-Derda W.A. 2013. Mechanical treatment of rush (Juncus spp.) infestations in Western Norway. Grassland Science in Europe 18, 493-495.

Folkestad, J. 2009. Siv - eit aukande problem i eng og beite. Nytt fra Bioforsk, publisert 02.06.2007 (last ned her).

Fykse, H. 2003. Knappsiv. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 70. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Lyssiv og knappsiv. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 41-42. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Knappsiv. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 451-452. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Knappsev. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 164, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Knappsiv. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 925, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo. Oppdatert 23. mai 2011.

Savage S. 1945. A catalogue of the Linnaean Herbarium. London.

Tweed R. D. & Woodhead N. 1946. A consideration of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. J. Ecol., 33, 210-213.

Tweed R. D. & Woodhead N 1947. The taxonomy of Juncus effusus L. and Juncus conglomeratus L. North Western Naturalist, 21, 216-222.

                     Publisert 23. mai 2011