NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 12:03


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Fiolfamilien        Stemorsblom

Stemorsblom

Viola tricolor

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
18. desember 2017

Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylurea-preparater.

  • None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Åkerstemorsblom, som har kronblad som er like lange eller kortere enn begerbladene. Hos stemorsblom er kronbladene lenger enn begerbladene. Dominerende farge på blomstene er blekgul og blekfiolett hos åkerstemorsblom, men hvit, gul og fiolett hos stemorsblom.

Kjennetegn

Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot.

Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet.

Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Bladørene er store og buktfinnet.

Planten har de enslige blomstene på lange skaft. Det nederste kronbladet er gulhvitt med fiolette striper, har hår ved grunnen og forlenget bakover i en spore. Kronbladene på sidene er lyse og de to øverste dypt blåfiolette.

Frukten er en kapsel med 3 rom og mange frø.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, eggformete frøblad, av og til med innhakk i toppen.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september.

Planten kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig (Korsmo  et al. 2001). Lids flora (Lid & Lid 2005) skiller ut to underarter: Vanleg stemorsblom ( Viola tricolor ssp. tricolor) og sandstemorsblom ( Viola tricolor ssp. curtisii). Den førstnevnte er kortlevd flerårig og svært formrik, den sistnevnte er flerårig med velutviklet, rikt greinet jordstengel.

Spirer av og til noe langsomt. Maksimalt spiredyp er 3 cm. Frøet kan bevare spireevnen i jorden i flere år (Korsmo 1954). 

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2500.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Lid & Lid (2005) for "vanleg stemorsblom": tørrbakke, berg og sand- og steinstrand, ugras i åker, hage og på veikanter. Sandstemorsblom er begrenset til sanddyne og grasmark på sand.

"..., men blomstrer så lenge det er frostfritt. Særlig tidlig om våren, samtidig som de tidligste vårblomstene ennå står i full flor, kan man finne stemorsblomster også. Mens åkerstemorsblom, som navnet sier, holder seg mest i åkeren som ugress – og det må den kjedelige planten inderlig gjerne gjøre – opptrer vanlig stemorsblom på de forskjelligste steder. Mange av dem er meget vakre, og siden de gjerne finnes i mengder, blir det en fin effekt av det. Allerede tidlig på våren kan slike tørre bakker lyse av stemorsblom, lignende tørre natt-og-dag-bakker (for å bruke et av artens populære navn) finner en utover sommeren også" (Fægri 1970).

Skade/ulempe: Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere.

Utbredelse i Norge

Vanlig stemorsblom: Nokså vanlig i det meste av landet, men sjelden i Finnmark. Til 1080 m i Folldal i Hedmark. Sandstemorsblom: finnes kun få plasser på Hvaler, Rygge, Sørlandet og Jæren.

Historikk

Stemorsblom hadde artsnavnet 'officinell', idet Herba Violae tricoloris ble framstilt av den, og ble i medisinen brukt som svettedrivende, slimløsende og avførende middel, samt blodrensende middel for barn. Ble også brukt som omslag ved hudutslett. Planten inneholder også små mengder methyl-salicylat (Korsmo 1954).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Forhindre frøspredning, kalking.

Kjemiske tiltak (som for åkerstemorsblom)

Motstandsdyktig mot mange kjemiske ugrasmidler, og har tatt seg opp mange steder de siste 20-25 årene.

Ved sprøyting i kornåker har metsulfuron-metyl (Ally 50 ST) gitt de beste resultatene.

I andre kulturer er aklonifen (Fenix) og metribuzin (Sencor WG 70)  de mest effektive. Er resistent mot tribenuron-metyl (Express) og flere andre sulfonylureapreparater.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Stemorsblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 43. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Fioler og stemorsblomster. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 37-45. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Stemorsblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 251-253. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Stemorsblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 294, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Stemorsblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 548, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

              Publisert 9. mai 2011

 

Nært beslektet

Bilder


None (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO