Soleihov

Forveksling

Ingen, men kalles også for bekkeblom.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-40 cm høy (Korsmo et al. 2001), med en kort flerhodet rotstokk og trevlerot med lange, strengliknende rottrevler (Korsmo 1935).

Stengelen er oppstigende eller opprett, glatt, saftig, litt greinet øverst, og grønn med brunlig tone.

Bladene ved grunnen er langstilkete, stengelbladene kortstilket eller sittende. Alle blad er nyreformet-trekantet, mer eller mindre hjerteformet ved basis, kantene rundtannet.

Planten har skinnende gule blomster, som er enslige på furete blomsterskaft. Blomstring i mai-juni. Fægri (1970): "Ingen har som Nikolai Astrup fanget inn soleihoven på Vestlandet: Det tunge, dekkende gule som strekker seg langs alle bekkefar og dekker de våte engene om våren"......"De store gule blomstene, de runde bladene og det saftige preget gjør at soleihoven er lett å kjenne igjen, ingen smørblomst har så store, dypgule blomster".

Frukten er en belgkapsel med mange frø, rynket på tvers og bøyd, med et kort nebb i spissen. Frøet er breiest mot toppen, som er bøyd og avrundet, avsmalnende mot basis, som er butt tilspisset.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, eggformete frøblad med innhakk ved grunnen, ca. 5 millimeter lange og 3 millimeter breie. De varige bladene er langstilkete, hjerte- til nyreformete.

To noe uklare varieteter i Norge (Lid & Lid 2005):

Vanlig soleihov (var. palustris): Har oppstigende greiner som ikke slår rot i bladfestene. Blomstene er 2-4 cm breie. Blomsterbladene (ikke differensiert i egne begerblad og kronblad) er breie og overlapper hverandre.

Fjellsoleihov (var. radicans): Har nedliggende greiner som slår rot i bladfestene. Blomstene er 1,5-3 cm breie. Blomsterbladene er smalere enn hos vanleg soleihov, og ikke overlappende.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare med frø, Korsmo (1935): "....som dog undtagelsesvis spres med engfrø og stråfôr". Fægri (1970): ".....fruktene bare åpner seg i fuktig vær. Ellers er det jo slik at de åpner seg når det er tørt, slik at vinden kan spre frøene. Soleihovens frø spres imidlertid med vann, og regnet plasker frøene ut av frukten. De har et flytevedheng i den ene enden". 

Frøspiringen er er god i slamjord, i andre jordtyper ofte dårlig.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2 800.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark og myrlendte områder, langs elver og grøfter, sumpskog, sump og vannkanter. Liker fuktig til vassjuk jord, særlig i halvskygge.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem i dag. Korsmo (1935): "Planten har en ubehagelig og noe bitter smak og vrakes av denne grunn særlig av de større husdyr, der disse fritt får velge sin næring (ansees også som giftig for dyrene)".

Utbredelse i Norge

Vanlig i hele landet. Vanlig soleihov (C. palustris var. palustris): vanlig i lavlandet helt nord til Finnmark. Fjellsoleihov (C. palustris var. radicans): trolig vanlig i fjellskogen og i snaufjellet i hele landet, men utbredelsen er lite kjent. Til ca. 1200 m.

Historikk

Noen korte utdrag fra Høeg (1975): "At full blomstring hos Caltha var tegn på at kuene kunne slippes på beite, har vært sagt mange steder (Rakkestad, Gyland, Holum, Kvinnherad, Masfjord, Volda, Ørsta), og i Verdal het det at da kunne en slippe sauene".......I Trøndelag sikter navnene 'trimeltgull' og 'kjørheimblom' til at disse blomstene ble regnet som merke på at en kunne begynne å melke tre ganger hver dag"......"Eit sikkert vêrmerke: Dersom planta blømde stutt tid etter at ho kom opp or jorda om våren, vart det turr og fin sumar. Men dersom planta vart høg og fekk mange blad før ho blømde, vart det ein blaut sumar". 

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

I den grad det er behov for bekjempelse, vil trolig ulike mekaniske tiltak, for eksempel oppgraving av røttene, være best egnet.

Kjemiske tiltak

Siden arten vokser fuktig, ofte i nærheten av vannkilder, er det ikke tilrådelig å bruke kjemiske ugrasmidler.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Soleihov. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 160-161. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Caltha palustris L. Soleihov, bekkeblom. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 261-264). Universitetsforlaget. Oslo - Bergen - Tromsø.

Korsmo, E. 1935. Nr. 71. Caltha palustris L. I Forklaringer til prof. Dr. E. Korsmos ugressplansjer (red. E. Korsmo). Serie 2, plansje XXXI-LX (36-60), s. 57-58. Utgitt av Norsk Hydro-elektrisk Kvælstoffaktieselskab. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Soleihov. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 263-265. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Soleihov. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 265-266, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Soleihov. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 281, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.