NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 16:10


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Eurotiales        Trichomaceae        Svartmugg

Svartmugg

Aspergillus niger

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen
OPPDATERT:
Før november 2013

Svartmugg gir et mørkt sporebelegg i halsen på tørka kepaløk. Sjukdommen er vanligvis av liten betydning bortsett fra ved langvarig tørking ved høy temperatur. 

  • Svartmugg på løk (Foto: L.Semb Planteforsk)

Vertplanter

Svartmugg kan angripe mange plantearter av frukt og grønnsaker, men også en rekke andre vekster.

Overlevelse og spredning

Svartmugg er en svak parasitt og angriper særlig gjennom sår på løkskjell og blad. Soppen er vanlig på alt slags dødt og døende plantemateriale. Smitten finnes overalt i luft og jord. Sporene spres gjennom lufta og kan også lett følge frøet.

Symptomer/skade

Svartmugg danner en svart pulveraktig sporemasse utenpå og mellom løkskjell som ofte lett kan gnis av. Angrep er vanligst i løkhalsen på stor løk uten synlig skade utenpå.  I visse tilfelle kan også soppen medføre råte i selve løkskjella. Soppen er oftest av liten betydning, men ved høy temperatur og luftfuktighet på lageret kan den gjøre en del skade.

Bekjempelse

Rask tørking ved relativt lav temperatur hemmer utvikling av svartmugg. Dersom det tørkes ved høy temperatur (ca 30 oC) må denne ikke vedvare mer enn 10 dager.

Litteratur

Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.  127 pp.

                    Oppdatert 14. oktober 2009

Bilder


Svartmugg på løk (Foto: L.Semb Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO