NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 20:05


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Leppeblomstfamilien        Krossknapp

Krossknapp

Glechoma hederacea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Krossknapp hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med rotslående stengler. Den voksne planten er 5-30 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner. Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn. Planten, som er aromatisk, har de blåfiolette blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Forekommer på dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder. Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram. Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens.

  • Krossknapp (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Krossknapp (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Forveksling

Kan forveksles med andre myntearter, som er opprette, mens krossknapp er krypende med lange utløpere.

 

Kjennetegn

Den voksne planten er 5-30 cm høy (Lid & Lid 2005).

Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner.

Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn.

Planten har blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Begeret er rørformet med 5 like tenner, og håret. Kronen er blåfiolett, rørformet og med 2 leper, den øvre flat og todelt, den nedre trefliket med tydelig innhakk i midtfliken. De fleste blomstene er tvekjønnet, 4 støvbærere der støvknappene (pollenknappene) fra to og to støvbærere danner et kryss, 1 støvvei med todelt arr. Mindre blomster som bare er hunnlige, forekommer også.

Frukten er en spaltefrukt med 4 frø (smånøtter). Frøet er smalt ovalt i omkrets, avstumpet ved basis og sektorformet i tverrsnitt. Ryggsiden er noe konveks, de to flatene på buksiden er omtrent plane og møtes i en langsgående kam.

Småplanten: Frøbladene er stilket, breit hjerteformet, med innhakk ved basis, og ca. 5 millimeter lange og 4 millimeter breie.

Planten er aromatisk (Blamey og Grey-Wilson 1992).

Biologi

Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Blomstring i april-juni.

Spiring fra frø er noe langsom, og kun fra små dyp. Fægri (1970) om spredning: "...utsondrer fruktskallet en masse slim når det blir vått. Dette slimet kan både tjene til å klebe delfruktene fast til passerende dyr, som kan spre dem, og til å klistre dem fast til jorden der de skal spire."

Gjennomsnittlig antall frø pr. blomsterbærende grein: 50.

Betydning

Vokseplasser

Dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Liker best løs mineraljord, men vokser også i fuktig, svakt sur myrjord (Korsmo et al. 2001). Fuktig, næringsrik skog, skogkanter og plen (Lid & Lid 2001).

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder.

Utbredelse i Norge

Vanlig til spredt i lavlandet nord til Sørfold i Nordland; sjelden i fjelldalene, i Nordland og Troms; krigsspredd i Sør-Varanger i Finnmark. Til ca. 1100 moh. i Sykkylven i Møre og Romsdal (Lid & Lid 2001).

Historikk

"Korsknapp er en gammel legeplante.....Den har vært brukt både utvortes - mot sår og eksem - og innvortes - mot brystsyke. Dette er slike anvendelser som også skolemedisinen har gjort av korsknapp" (Fægri 1970).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens, som består av dikamba, diklorprop-P og MCPA (http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Blamey, M. og Grey-Wilson, C. 1992. Korsknapp. I Damms store flora for Norge og Nord-Europa (norsk utgave ved T. Faarlund og P. Sunding, s. 340. N.W. Damm & Sønn A.S. - Teknologisk forlag.

Fægri, K. 1970. Korsknapp. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 171-172. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Korsknapp. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 340-341. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Krossknapp. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 174-175, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Krossknapp. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 661, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

              Oppdatert 28. mai 2010

Bilder


Krossknapp (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Krossknapp (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO