NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 12:01


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Vindelfamilien        Åkervindel

Åkervindel

Convolvulus arvensis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
22. februar 2021

Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.

  • Åkervindel med blomster (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Åkervindel i blomst (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Forveksling

Strandvindel, som er en større plante, har større, hvite blomster uten duft, mens åkervindel oftest har lyserøde, duftende blomster. 

Strandvindel har høgblad som sitter høyt oppe på blomsterskaftet og dekker begeret, mens åkervindel har to små høgblad midt på blomsterskaftet.

Kjennetegn

Den voksne planten er inntil 2 m lang.

Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Se også under biologi.

Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter.

Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet.

Blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Begeret er femdelt, med brune, hårkledte kanter. Kronen er traktformet, hvit til lyserød med rosa striper. Blomstene er tvekjønnet med 5 støvbærere, 1 støvvei og griffel med todelt arr.

Frukten er en eggformet kapsel med 2 rom og inntil 4 frø. Frøet er omtrent pæreformet i omkrets og sektorformet i tverrsnitt. Ryggsiden er avrundet, de to flatene på buksiden møtes i en avrundet kant. Basis er avstumpet, med grubeformet innsenkning. Overflaten er ru med vorteformete forhøyninger, fargen gråbrun.

Småplanten: Frøplanten har stilkete frøblad, omvendt eggformet, ca. 12 millimeter lange og 10 millimeter breie.

Planten har hvit melkesaft.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø og krypende formeringsrøtter.

Frøspiringen er sein på grunn av hardt frøskall.

Lysskudd utvikler seg fra knopper på både formeringsrøtter og vertikale røtter. Nye planter kan også vokse opp fra rotstumper med knopp.

"Blomstene åpner seg om morgenen og varer kun en dag. Noen lukker seg allerede ved middagstid, andre varer til om aftenen. Mot regn lukker de seg også. Blomstene varierer for øvrig en god del og er muligens tilpasset forskjellige insekter. De besøkes flittig, men frø blir det av en eller annen grunn sjeldnere" (Fægri 1970).  

Blomstring i juli-september. Gjennomsnittlig antall frø: 550.

Betydning

Vokseplasser

På dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Liker best næringsrike, lette og varme jordarter, men forekommer også på tyngre jord. Lid & Lid (2005): Åker, hage, veikanter og skrotemark.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Finnes planten i større mengder, blir det gjerne legde i åkeren, og mye grønnmasse som forsinker både treskingen og tørkingen.

Utbredelse i Norge

Vanlig på Østlandet nord til Sør-Fron i Oppland, og i kyst- og fjordstrøk til Luster og Jølster i Sogn og Fjordane, svært sjelden videre til Trondheim. Til ca. 250 m.o.h. i Oslo. Åkervindel er et av de verste ugrasene i mange sørlige land.

Historikk

Kommer trolig fra Middelhavsområdet og Vest-Asia (Lid & Lid 2005), og er kommet til oss med korndyrkingen (Fægri 1970).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene.

Kjemiske tiltak (som for strandvindel)

MCPA før blomstring har god virkning. Ingen midler kan brukes i tofrøbladete kulturer.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Åkervindel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 64-65. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Vindel. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 151-152. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Åkervindel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 422-425. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Åkervindel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 142-143, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Åkervindel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 633, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                  

Bilder


Åkervindel med blomster (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Åkervindel i blomst (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO