NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.04.2024 20:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Xantomonadales        Xanthomonadaceae        Xanthomonas axonopodis pv poinsettiicola

Xanthomonas axonopodis pv poinsettiicola

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arild Sletten & Juliana Irina Spies Perminow
OPPDATERT:
29. juli 2020

En ny bakteriesykdom som fører til ødeleggende bladflekker/ bladfall på julestjerne ble for første gang blitt påvist i Norge i 2010. Sykdommen er meget smittsom og er vanskelig å bekjempe. Det foreligger ingen effektive kjemiske bekjempelsesmidler.

I prøver av julestjerne fra et større gartneri i Norge har vi påvist smitte av bakterien Xanthomonas axonopodis pv. poinsettiicola.

  • Xanthomonmas på julestjerne (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
  • Xanthomonmas på julestjerne (Foto: J.I.S. Perminow, Bioforsk)

Vertplanter

Sykdommen er først og fremst kjent fra julestjerne, Euphorbia pulcherrima, men er også beskrevet fra kristi tornekrone, E. milii,   og kroton,  Codiaeum variegatum. Symptomene på disse plantene er tilsvarende bladflekker. Det kan ikke utelukkes at disse artene kan være et smitte-reservoar for bakterien. Det er kjent at det er noe forskjell i mottakelighet mellom ulike sorter av julestjerne.

Biologi

Sykdommen har i mange år vært kjent blant annet i Asia og Nord-Amerika. I Europa ble den påvist for første gang i Tyskland og Italia i 2003, senere i flere andre land i Europa, men hittil er den ikke rapportert i de nordiske land. Den er kjent for å kunne gjøre stor økonomisk skade. Bakterien sprer seg raskt i en plantebestand, først og fremst med vannsprut og arbeid i kulturen. Høy temperatur og fuktighet fremmer utvikling av sykdommen. Med overvanning er det en stor risiko for hurtig sykdomsspredning. Trolig vil bakterien kunne bli spredt med resirkulerende næringsløsning, tilsvarende det vi har sett med bakterievisning på begonia, som er forårsaket av en annen Xanthomonas-art. Den sykdommen har en til dels lang latensfase, uten synlige symptomer på bladoverflaten. Foreløpig er dette ikke vist i forsøk for den nye bakterien, men en slik sykdomsutvikling kan ikke utelukkes. Mellom land vil bakterien følge med infiserte planter i jord og stiklinger. Svake angrep kan være vanskelig å påvise visuelt, særlig i tidlige utviklingsstadier, men det kan gjøres med ulike metoder i et laboratorium. Det kan være en viss risiko for forveksling med insekt-, soppangrep og andre skader.  Vi kjenner ikke til at det blir rutinemessig testet for skadegjøreren i handelen med julestjerne.

Symptom

Sykdommen viser seg som brunlige, kantete flekker på oversiden av bladene. De kan være omkranset av en lys, gulaktig sone. Ofte flyter flere flekker sammen til større brune partier. Kraftige angrep fører til gulning av bladet, og senere faller det gjerne av. På et tidlig utviklingsstadium kan man se små, grå til brunlige vasstrukne flekker på undersiden av bladene.

Bekjempelse

Kjemiske bekjempelsesmidler som er godkjent og som har tilfredsstillende virkning foreligger ikke. Tilrådninger i andre land som har erfaring med sykdommen har vært strenge hygieniske tiltak, slik som omfattende sanering av veksthus hvor det har vært påvist smitte, med påfølgende grundig vask og desinfeksjon før oppstart av ny kultur. Man må ikke ta stiklinger av planter hvor det er mistanke om smitte.

Xanthomonas axonopodis pv. poinsettiicola  ble i 2008 ført opp på EPPOs (European and Mediterranean Plant Protection Organisation)  A 2-liste over skadegjørere som anbefales regulert som karanteneskadegjørere. I Norge er den foreløpig ikke listet i Forskrift om plantehelse, men blir håndtert av Mattilsynet som en potensiell karanteneskadegjører i formeringsmateriale av julestjerne etter § 40 i nevnte forskrift.

 

                                 Publisert 1. oktober 2010

 

Bilder


Xanthomonmas på julestjerne (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Xanthomonmas på julestjerne (Foto: J.I.S. Perminow, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO