Sypressvortemjølk

Forveksling

Sypressvortemjølk har ingen forvekslingsarter.

Utbredelse

Sypressvortemjølk er vanlig på Østlandet nord til Åmot i Hedmark, Gausdal i Oppland, Ål i Buskerud, Tokke i Telemark, og i kyststrøk til Stavanger i Rogaland. Den er mer sjelden videre i kyst- og fjordstrøk til Åfjord i Sør-Trøndelag og Stjørdal i Sør-Trøndelag, samt Bodø i Nordland og Hammerfest i Finnmark. Sypressvortemelk vokser opptil 550 m.o.h. i Tokke i Telemark.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-70 cm høy. Rotsystemet består av krypende, sterkt greinete formeringsrøtter som vokser relativt grunt, men på varierende dyp, og dyptgående pålerøtter.

Stengelen er opprett, enkel eller oftest greinet i toppen, glatt, dels flere stengler i klynge, dels spredte stengler.

Bladene er sittende, lineære, utstående eller tilbakebøyde. Stengelbladene er 1-2 mm brede, bladene på sidegreinene er tettsittende og ca. 1 mm brede.

Planten har blomstene i sammensatte skjermer med 8-20 stråler i hovedskjermen og støtteblad av samme form som stengelbladene.  Småskjermene har 2 stråler og 2 motstående hjerteformete, gulgrønne, senere rødlige, høyblad. Planten er sambu. Blomstene, 10-12 hannlige og en hunnlig med 3 grifler og todelt arr, er samlet innenfor en klokkeformet, begerliknende kopp. Etter befruktningen henger hunnblomsten utenfor koppen, som er gulgrønn med halvmåneformete honningkjertler.

Frukten er en kapsel med 3 rom og 1 frø i hvert rom. Frøet er rundt til ovalt i omkrets, sirkelrundt i tverrsnitt og med en markant buksøm fra basis til topp. Ved basis sitter en brungul skive. Overflaten er fint nettstripete, fargen er grå til gråhvit.

Små frøplanter har sittende, lansettformete frøblad, ca. 9 mm lange og 2 mm brede.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø og krypende formeringsrøtter. Lysskudd utvikles fra adventivknopper på både formeringsrøttene og pålerøttene. Frøspiringen er langsom og ujevn.

Sypressvortemjølk blomstrer i juni-september.

Antall frø pr. plante varierer sterkt.

Vokseplasser

Sypressvortemjølk forekommer på dyrket og udyrket mark, langs veier og åkerkanter. Liker best opplendt jord på solfylte vokseplasser.

Nytte og skade

Sypressvortemjølk opptrer som ugras i hager, eng og beite.

Kulturhistorie: Sypressvortemjølk er en innført prydplante, ofte naturalisert på berg og tørrbakke.

Fægri (1970) skrev at "Vortemelkfamilien er en av de store, 7000 arter, 280 slekter, de aller fleste tropiske. En rekke av tropenes giftigste planter hører til vortemelkfamilien, som er smekkfull av fysiologisk virksomme stoffer. Våre hjemlige arter, likesom de andre europeiske, er temmelig uskyldige, men de inneholder dog så mye at folkemedisinen har hatt det adskillig travelt med dem".

Helt siden oldtiden har folk forsøkt å fjerne vorter, ringorm og andre utvekster i huden ved å smøre på vortemelkens saft. Planten inneholder en 'skarp', giftig, hvit melkesaft. Giftstoffet er euforbon, som er en blanding av umettete alkoholer, og som virker etsende og irriterende på hud og slimhinner. Av vortemelkartene er det hageplanten sypressvortemelk, som gir størst fare for forgiftning. Giftvirkningen bevares også ved tørking. Sypressvortemelk er kjent for å være giftig for storfe og hest, men ikke for sau.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Aktuelle forebyggende tiltak mot sypressvortemjølk var ifølge Korsmo (1954): "God jordkultur, rikelig gjødsling og kraftig grasvekst tjener til å undertrykke planten".

Mekaniske mottiltak

Sypressvortemelk er vanskelig å bekjempe, men det bør prøves mekaniske tiltak som hakking og luking. Korsmo (1954) hevdet at: "For helt å kunne hindre frømodningen kan det bli nødvendig å slå plantene 2-3 ganger under veksttiden".

Kjemiske tiltak

På grunn av sterkt voksbelagte blad, er det også vanskelig å bruke kjemiske ugrasmidler, men midler som inneholder fenoksysyrer kan prøves. På grunn av den giftige melkesaften, bør det utvises forsiktighet ved all bekjempelse.

For ytterligere informasjon om ulike ugrasmidler, søk i https://www.plantevernguiden.no/ eller https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/.

I VIPS-Ugras 2.0 kan du også få hjelp til planlegging og gjennomføring av ugrasbekjempelse i åkeren din.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Vortemjølkartar. Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 75. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Vortemelk. Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 12-14. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A., A.S.W. Christophersen, T. Faarlund, E.M. Lauritzen, S. Løkken, B.O. Røssberg, P. Salvesen og R. Sævre 1984. Vortemelk. Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst (red. O.A. Høeg).  S. 336 og 344. Forlaget Det Beste. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Sypressvortemelk. Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 418-420. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Sypressvortemjølk. Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 156-157, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Sypressvortemjølk. Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 529, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.
                      

                                Publisert 8. november 2010