Raudknapp

Forveksling

Lid og Lid (2005):

Blåknapp (Succisia pratensis), som har jevnstore blomster i halvkuleformet korg, mens rødknapp har kantblomster som er større enn midtblomstene i en avflatet korg.

Krone:

Blåknapp: Blå eller blåfiolett.

Rødknapp: Rødfiolett, med en lang leppe på blomstene ytterst i korgen.

Kjennetegn

Den voksne planten er 50-100 cm høy med en kraftig, dyptgående pålerot.

Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret.

Bladene ved grunnen er stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. Lid og Lid (2005): Bladene er grågrønne.

Planten har blomstene i halvkuleformete hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Korgdekkbladene sitter i 2 rekker, omvendt eggformet og håret. Blomsterbunnen er halvkuleformet og med hår. Kantblomstene er mye større enn midtblomstene. Ytterbegeret er firkantet. Begeret har 8 fnokkstråler øverst. Kronen er traktformet, firfliket og rødfiolett. Blomstene er tvekjønnet, med 4 støvbærere, 1 støvvei med lang griffel og todelt arr.

Frukten er en nøtt, fast omsluttet av ytterbegeret, langstrakt, breiest på midten, avsmalnende mot begge ender og elliptisk i tverrsnitt. Toppen er avstumpet med en grop innenfor den takkete kragen, ved basis et lyst vedheng. Overflaten er finripet og håret, fargen er gul til brun.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, omvendt eggformete frøblad, som er runde i toppen, snaue eller spredt håret, ca. 10 mm lange og 6 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter.

Fægri (1970): "Rødknapp-blomstene har honning, og bestøves av små bier og sommerfugler". På Artdatabankens konferanse "Natur 2010" om rødlistearter, ble det opplyst at den rødlistete rødknappsandbien (Andrena hattorfiana), som nå vurderes som kritisk truet, samler sin honning fra rødknapp-blomster i varme, tørre slåttenger. Den var tidligere utbredt over store deler av Østlandet, men er nå kun kjent fra en lokalitet i Østfold (se også Hansen et al. 2010). Artens overlevelse i Norge er trolig avhengig av riktig skjøtsel på gjenværende lokaliteter.

Litt spredningsbiologi: Fægri (1970): "Fruktene er utstyrt med oljelegeme, og maurene tar dem hjem til tuen for å gnage dette av. Siden hiver de resten av frukten ut igjen. Rødknappfruktene er forresten orginale ved at oljelegemet sitter helt ute på det såkalte ytterbegeret, altså helt utenfor det egentlige begeret. Oftest sitter jo oljelegemet på frøet eller på utsiden av fruktknuten". 

Frøspiringen er bra fra 1-4 cm dyp.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite.

Utbredelse i Norge

Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Helgeland, spredt i kyst- og fjordstrøk til Alta (tilfeldig), Gamvik, Båtsfjord og Sør-Varanger i Finnmark. Til 1220 m i Ulvik i Hordaland (Lid og Lid 2005).

Historikk

Litt kulturhistorie om bruk: I søndre Vestfold brukte de denne blomsten (og visstnok også blåknapp) til å prøve om ljåen var skarp nok (Tjølling). - "Å ta Klas på nakken" ville si å slå den av med ljåen for å se om den var skarp nok" (Høeg 1975).

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak

"Den holder ikke stand mot god behandling av den dyrkete marka. Derfor blir god jordbearbeiding, god gjødsling og øvrig kulturmessig behandling og bruk av jorda, en sikker kampmåte mot den i dyrket mark" (Korsmo 1954).

Kjemiske tiltak

Dersom kjemiske ugrasmidler ønskes brukt, bør en prøve noen som er godkjent i eng og beite mot tofrøbladete, flerårige ugras (se http://www.plantevernguiden.no/, søk på "ugras" og "beite og eng" i kombinasjon).

Litteratur

Fægri, K. 1970. Rødknapp. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 260-261. Cappelens forlag. Oslo.

Hansen, L.O., O. Lønnve og F. Ødegaard 2010. Rødliste over veps. I: Norsk rødliste for arter 2010 (red. Kålås, J.A., Å. Viken, S. Henriksen og S. Skjelseth), s. 337-345, Artsdatabanken, Norge

http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Andrena+hattorfiana/25311

Høeg, O.A. 1975. Knautia arvensis (L.) Coulter - Rødknapp. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 418, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Rødknapp. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 299-302. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Raudknapp. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 148-149, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Raudknapp. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 735, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                            Oppdatert 30. november 2010