Sandskrinneblom

Forveksling

Andre arter i vårskrinneblomslekten, som har jordstengler (aurskrinneblom) eller er ettårige med hele, tannete eller litt flikete rosettblad (flere arter) - sandskrinneblom har delte rosettblad med stor, avlang endeflik (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er 15-30 cm høy, med en lang, tynn, og ofte litt greinet pålerot.

Stengelen er opprett, oftest greinet både ved grunnen og høyere oppe.

Bladene i rosetten er buktfinnete med stor endefinne. Stengelbladene er spredte, lansettformete, de nedre er buktfinnete eller tagget, de øvre er helrandete. Alle blad har både stjernehår og udelte hår.

Planten har de mange blomstene i lange, endestilte klaser. Hver blomst har 4 begerblad. De 4 kronbladene er utstående, hvite eller rødaktige, med et par små tenner på den nedre, smale delen, ca. dobbelt så lange som begerbladene. Blomstene er tvekjønnet med 6 støvbærere og 1 støvvei.  

Frukten er en langskulpe, med mange frø og med tydelig midtnerve i skulpeveggen, ca. 4 ganger lengre enn skaftet. Frøet er skeivt ovalt i omkrets, sammentrykt fra sidene, og med en smal vingekant ved basis og topp. Fra basis mot toppen går det på begge breisider en fure, ca. parallelt med buksiden. Overflaten er ru, og fargen er lyst gulbrun.  

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, butte, eggformete frøblad, 2-4 mm lange og 1-3 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Planten kan både være vinterettårig og flerårig (Fykse 2003).

Korsmo (1954): "Frøet modner i alminnelighet før høsttiden, hvorved frøspill på voksestedet. En del frø følger også med grøden i hus og kommer derved over i fôr, avrens og høymo".

Frøspiringen er best fra små dyp.

Blomstring i mai-juni.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 400.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark, langs veikanter og jernbaneskråninger. Trives best på lett, sur jord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras både i vårsådde og høstsådde kulturer, men kanskje mest i yngre kunsteng. Har spredt seg i de seinere årene, særlig på Sørlandet. Plantens store bladrosett tar stor plass når den kommer inn i åker og eng (Korsmos et al. 2001, Fykse 2003).

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig på Østlandet, Sørlandet og vest til Sandnes, Tysvær og Ølen i Rogaland, Eidsfjord og Granvin i Hordaland, ellers langs Bergensbanen til Bergen (ble her funnet på ballast allerede i 1913), Aurland, Jølster og Stryn i Sogn og Fjordane, nokså vanlig i Trøndelag, mer tilfeldig nordover til Nordreisa i Troms og Sør-Varanger i Finnmark (men her bufast). Til 1220 m i Ulvik i Hordaland (Lid og Lid 2005b).

Historikk

Fægri (1970): "Sandskrinneblom er egentlig mellomeuropeisk og har i nyere tid spredt seg en del, særlig på Øst- og Sørlandet".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Kalking av jorden.

Mekaniske tiltak

Avkutting av planten for å hindre frøsetting.

Kjemiske tiltak

Ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer/MCPA bør prøves (se Plantevernguiden http://www.plantevernguiden.no/) (Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Sandskrinneblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 37-38. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Skrinneblom. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 210-211. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Sandskrinneblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 257-258. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Sandskrinneblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 94-95, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Vårskrinneblomslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 327-329, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Sandskrinneblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 329-330, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                   Oppdatert 30. november 2010