Lodnefaks

Forveksling

Rugfaks.

Lodnefaks: Blad grågrønne, bladslirer lodne. Kanten på inneragnene er jevnt avrundet mot toppen (Lid og Lid 2005b).

Rugfaks: Blad lysegrønne, spredt langhåret, bladslirer oftest snaue. Kanten på inneragnene bøyd omkring den trinne frukten (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende.  

Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig.

Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp.  

Planten har blomstene i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Skaftet er oftest kortere enn småakset Ytteragnene er ulike lange, den nedre eggformet-avlang med 3-7 nerver, den øvre er eggformet med 5-7 nerver og lengst. Inneragnene er eggformet med 7-9 tydelige nerver og et 5-10 cm langt snerp som er festet like nedenfor toppen. Forbladet er litt kortere enn inneragnene, kjølene er korthåret. Blomstene er tvekjønnet, med 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr.

Frukten er en nøtt tett omsluttet av inneragn og forblad, langstrakt, breiest mot toppen som er båtformet tilspisset med et innhakk, avsmalnende mot basis med skeivt avstumpet frøfeste, breit hesteskoformet i tverrsnitt. Fargen er gul til gråbrun. Selve nøtten er nærmest kileformet, men avrundet i toppen, fargen er brun.  

Fægri (1970): "Blant ugressfaksene har vi først og fremst den forholdsvis lille lodnefaks (B. mollis - synonym) med de karakteristiske, langstilkete, tilspisset eggformige småaksene".

Se også Korsmos ugrashage

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året (Fykse 2003).

Frøspiringen er god fra små dyp, 0-2 cm.

Blomstring i mai-juli.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200 - 1800.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Vanlig lodnefaks (B. hordeaceus ssp. hordeaceus): Trolig hjemlig på tørrbakke og grunt jorddekt berg.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite.  

Utbredelse i Norge

Svært spredt nordover på Østlandet til Folldal i Hedmark, Vågå og Vang i Oppland, Hol og Vinje i Buskerud, nokså vanlig i kyst- og dalstrøk til Trøndelag, sjelden og tilfeldig videre til Tromsø i Troms og Sør-Varanger i Finnmark (Lid og Lid 2005b). 

Historikk

Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen - særlig i kyststrøk på Sør- og Østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her (Fykse 2003).

Bekjempelse

Mottiltak

Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel - lodnefaks dessuten ved tidlig slått av engen (Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Lodnefaks. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Faks. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 68. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Lodnefaks. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 228-230. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lodnefaks. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 222-223, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Rugfaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1107, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Lodnefaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1109, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                              Oppdatert 14. januar 2011.