NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 07:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Valmuefamilien        Kornvalmue

Kornvalmue

Papaver rhoeas

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Kornvalmue hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 20-80 cm høy, med greinet pålerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er opprett, greinet, snau eller med stive, utstående hår. Bladene er dypt buktfinnet, lappene lansettformet og buktfinnet eller tannet, endelappen størst. Bladene ved grunnen er stilket, stengelbladene sittende. Alle blad er grønne med stive hår. De skarlagensrøde blomstene, 5-8 cm i diameter, er nikkende før blomstring, enslige på lange blomsterskaft som har utstående hår og vokser ut fra bladhjørnene. Før et ugras i kornåker, nå bare sjelden ved møller, på nysådde veikanter og annen skrotemark. I Danmark og Sverige er kornblom et vanlig ugras i kornåker, særlig høstkorn. I norske åkrer spiller dette ugraset ingen rolle. Mottiltak: Reint såkorn, hindring av frøkasting på marken. Harving og tromling av stubbåkeren kan lokke frøet til å spire om høsten, slik at ugraset blir drept av jordarbeidingen seinere. Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA.

  • Kornvalmue (Ill.: K. Quelprud)

Forveksling

Fægri (1970): "Ugressvalmuene er nokså like hverandre. Lettest kjennes de på kapselen":

Kornvalmuen: Størst og kraftigst, med runde, hårløse kapsler

Brakkvalmue og klubbevalmue: Begge har klubbeformete kapsler

Klubbevalmue: Har hår

Brakkvalmue: Har ikke hår

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-80 cm høy, med greinet pålerot. Planten har hvit melkesaft.

Stengelen er opprett, greinet, snau eller med stive, utstående hår.

Bladene er dypt buktfinnet, lappene lansettformet og buktfinnet eller tannet, endelappen størst. Bladene ved grunnen er stilket, stengelbladene sittende. Alle blad er grønne med stive hår.

Blomstene, 5-8 cm i diameter, er nikkende før blomstring, enslige på lange blomsterskaft som har utstående hår og vokser ut fra bladhjørnene. De 2 begerbladene er eggformet-lansettformet, håret og faller av tidlig. De 4 kronbladene er omtrent runde, 2-4 cm breie, skarlagensrøde, sjelden lyserøde eller hvite, men ofte med en mørk flekk ved basis. Blomstene er tvekjønnet med mange støvbærere, 1 støvvei uten griffel, men med opptil 12 arr.

Frukten er en kapsel med mange rom og mange frø, 1-2 cm lang, av form som et omvendt egg, og snau. Frøet er nyreformet i omkrets, og eggformet i tverrsnitt. Overflaten er rutete og dekket med et matt, gråblått belegg, uten dette svakt skinnende og brun.


Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, lineære-lansettformete frøblad, ca. 5 mm lange og 1 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspirinen er god fra små dyp, 0,5 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 20 000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark, langs hekker og gjerder og på avfallsplasser. Liker fuktig, nærings- og kalkrik mineraljord. Lid og Lid (2005): Før et ugras i kornåker, nå bare sjelden ved møller, på nysådde veikanter og annen skrotemark.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager, planteskoler og i alle slags åkerkulturer, særlig korn. Fykse (2003): Vanlig ugras i kornåker, særlig høstkorn, i Danmark og Sverige. I norske åkrer spiller dette ugraset ingen rolle, men planten finnes på avfallsplasser og ved veier og jernbaner. Kommer av og til ut i åkeren med husdyrgjødsel etter fôring med innført kraftfôr. Noe av frøet kan gå gjennom dyrene uten at spireevnen blir ødelagt.

Utbredelse i Norge

Østlandet nord til Lillehammer og Sør-Aurdal i Oppland, og spredte funn i kyst- og fjordstrøk til Alta og Sør-Varanger i Finnmark.

Historikk

Kulturhistorie: Fægri (1970) om 'ugress-valmuer' som egentlig hadde sin opprinnelse i tørre, steppelignende områder omkring det østre Middelhav: "Disse urgamle kulturugressene har gjerne forandret seg så mye i århundrenes løp, at de er like forskjellige fra sine viltvoksende forfedre som de egentlige kulturplantene er fra sine. Og de har da gjerne forandret seg slik at deres frø og deres levevis passer til kulturplantene"...."Vi skal ikke så mye lenger sørover før vi finner valmuerøde åkre, og i Mellomeuropa er valmuene, særlig kornvalmuen, fremdeles plagsomme ugress"...."Melkesaften, og derfor hele planten er giftig (jfr. opium i opiumsvalmue). Men i frøene finnes ikke melkesaft, så de er ikke giftige og kan brukes til krydder. Her hos oss fortrinnsvis på rundstykker, i Østen også i matlagingen".

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak (som for kornblom)    

Kan motarbeides ved reint såkorn og ved å unngå frøkasting på marken. Harving og tromling av stubbåkeren kan lokke frøet til å spire om høsten, slik at ugraset blir drept av jordarbeidingen seinere.

Kjemiske tiltak

Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Kornvalmue. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 40. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Ugress-valuer. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 182-184. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Kornvalmue. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 213-215. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kornvalmue. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 208-209 , 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kornvalmue. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 311, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                Oppdatert 5. mars 2012

Nært beslektet

Bilder


Kornvalmue (Ill.: K. Quelprud)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO