NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.04.2024 21:06


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Løkfamilien        Ramslauk

Ramslauk

Allium ursinum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Ramsløk tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende på "andre måter", med spredning ved frø og jordløk. Den voksne planten er 20-40 cm høy. Hele planten har sterk løksmak. Den underjordiske delen av planten består av en tynn, avlang løk med mange birøtter. Stengelen er opprett, like lang eller litt lengre enn bladene, nederst omgitt av de slireliknende, trekantete bladstilkene. De 2 bladene sitter på lange stilker fra basis av hver stengel. Bladplaten er lansettformet eller smalt elliptisk, tungeformet, klart grønn, og den mørkere undersiden vender opp. Blomstene er hvite og stjerneformet, og sitter i en halvkuleformet skjerm uten løkknopper. Forekommer i løvskog, av og til barskog, på fuktig næringsrik grunn. Blir regnet som ugras i eng og beite på grunn av den sterke løksmaken som lett blir overført til melk og melkeprodukter dersom kyr eter planten. Ramsløk kan bekjempes ved å stikke jordløken opp med tisteljern, eller ved å benytte seg av en gaffelformet tang som stikkes ned under løken som trekkes opp. Er trolig resistent mot de fleste ugrasmidler.

Forveksling

Andre løkarter. Fægri (1970): "Med sine brede blad og forholdsvis store, lysende hvite blomster skiller ramsløken seg sterkt fra våre andre løkarter. Spesielt bladene minner en del om liljekonvallens, men de er mørkere grønne, og lukten er ikke til å ta feil av".

Strandløk: Ett kort støtteblad under blomsterstanden. Eggformete yngleknopper.

Vill-løk: To lange støtteblad under blomsterstanden. Spisse yngleknopper.

Ramsløk: Har ikke yngleknopper i blomsterstanden.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-40 cm høy. Hele planten har sterk løksmak. Den underjordiske delen av planten består av en tynn, avlang løk med mange birøtter.

Stengelen er opprett, like lang eller litt lengre enn bladene, nederst omgitt av de slireliknende, trekantete bladstilkene.  

De 2 bladene sitter på lange stilker fra basis av hver stengel. Bladplaten er lansettformet eller smalt elliptisk, tungeformet, klart grønn, og den mørkere undersiden vender opp.

Planten har de hvite, stjerneformete blomstene i halvkuleformet skjerm uten løkknopper. De 2 eller 3 eggformete støttebladene er hinneaktige, kortere enn skjermstrålene, og faller av tidlig. De 8-10 mm lange dekkbladene er lansettformet, utstående og hvite. Blomstene er tvekjønnet med 6 støvbærere, 1 støvvei med lang griffel, og kuleformet arr.

Frukten er en kapsel med 3 rom og 3 frø. Frøet er om lag sirkelrundt i omkrets, men med et skar i kanten ved basis. En brei grop går fra basis og et stykke opp på de konvekse sideflatene. Overflaten er ru og matt med ujevne, rynkete folder, og fargen er svart.


Småplanten: Frøplanten har et lineært-lansettformet, 10-15 mm langt frøblad.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og med jordløk. Nye løker utvikles fra basis av det innerste av de 2 bladene som er forbundet med hver stengel.

Litt om frøspredning, Fægri (1970): "Blomstene er forholdsvis store og vakre, og ramsløk setter, i motsetning til de fleste andre løk-sorter, rikelig med frø. Frøskallet er gjennomtrukket av fet olje, som maur er interessert i, og derfor trekker de frøene med seg og bidrar til å spre dem. Planter med maurspredning har gjerne slappe, nedliggende stilker, slik at fruktene blir liggende på jorden, hvor mauren henter dem. Ramsløken er ingen unntagelse fra dette". 

Blomstring i april-mai.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 15-45.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark og glissen krattskog. Liker fuktig, moldrik jord og skyggefulle vokseplasser. Lid og Lid (2005): Løvskog, av og til barskog, på fuktig næringsrik grunn.  


Skade/ulempe

Blir regnet som ugras i eng og beite på grunn av den sterke løksmaken som lett blir overført til melk og melkeprodukter dersom kyr eter planten.

Fægri (1970): "Uheldigvis liker kyrne lukten og smaken svært godt, og siden smaksstoffene går over i melken, kan den bli totalt ødelagt om kyrne kommer til noe ramsløk". Noen steder på Vestlandet ble denne usmaken kalt for "ramsesmak" (Høeg 1975).  

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig i kyst- og fjordstrøk fra Hvaler til Sarpsborg, Rygge og Moss i Østfold, Oslo, Bærum i Akershus, Lier i Buskerud til Aure i Møre og Romsdal, Ørland og Bjugn i Sør-Trøndelag, og Leksvik i Nord-Trøndelag. Til 370 m i Bærum.

Historikk

Litt om tidligere bruk: Det finnes ikke noe sikkert bevis for at ramsløk hadde noen anvendelse i folkemedisinen, men det er sagt at planten er blitt brukt mot mark. Avkok av bladene ble gitt til geiter som middel mot innvollsorm. I humlehager har den blitt brukt for å holde annet ugras borte (Høeg 1975,  Høeg et al. 1984). Som vill matplante har det gått opp og ned for ramsløken, men i de siste årene har det bare gått oppover (Vandeskog 2011).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Korsmo (1954): "Da den forekommer i mindre felter, kan den bekjempes ved å stikke jordløken opp med tisteljern eller ved å benytte seg av en gaffelformet tang som stikkes ned under løken, klemmes til og trekkes opp igjen, hvorved denne følger med opp"......"Skal nedkjempelsen bli effektiv, må også frøsettingen hindres".

Kjemiske tiltak

Er trolig resistent mot de fleste ugrasmidler.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Ramsløk. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 30. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Allium ursinum L. Ramslauk. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 183-184, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Høeg, O.A., A.S.W. Christophersen, T. Faarlund, E.M. Lauritzen, S. Løkken, B.O. Røssberg, P. Salvesen og R. Sævre 1984. Løk. I Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst (red. O.A. Høeg).  S. 197-199. Forlaget Det Beste. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Ramslauk. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 468-470. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Ramslauk. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 192-193, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Ramslauk. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 895, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Vandeskog, O. 2011. Ramsløk. Ren mat, nr. 1-2011: 20.

                                      Oppdatert 5. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO