NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 08:51


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Storkenebbfamilien        Tranehals

Tranehals

Erodium cicutarium

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
13. januar 2014
Tranehals hører til den biologiske gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 10-40 cm høy, lodden, med kraftig, greinet pålerot, og har litt vond lukt. Stengelen er knebøyd og oppstigende, hårkledt, øverst også med kjertelhår. Bladene er myke og finnet, småbladene mer eller mindre sterkt lappet og håret. Blomstene er rødfiolette, og sitter 3-8 sammen i skjerm på lange skaft fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer bare med frø. Frukten har en ca. 40 mm lang snabelformet, knebøyd spiss, som nedenfor kneet er snodd som en korketrekker, og som effektivt kan bore frøet ned i jorden, eller henge seg fast i passerende dyr. Forekommer  i åker, grasmark, langs veier og på avfallplasser/skrotemark. Trives best på varm, tørr, sandholdig, kalk- og næringsrik jord. Forebyggende/mekaniske mottiltak: Reine såvarer, ugrasharving og radrensing. Det tette hårlaget gjør det vanskelig å bekjempe tranehals med kjemiske ugrasmidler på bladverket. Det kombinerte blad- og jordvirkende midlet metribuzin (Sencor) virker bra like etter at ugraset har spirt, siden midlet også virker gjennom jorden.
  • Tranehals (Ill.: K.Quelprud/E.Korsmo)
  • Tranehals på frøbladstadiet (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals med første varige blad (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals. bladrosett (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals, frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals, blomst og frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals, frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tranehals, blomst og frøstand. (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Storkenebb-arter. Fægri (1970): «Med det lange nebbet i blomsten er tranehals så lik storkenebb at enhver med litt botanisk trening vil ha mulighet for å gå feil. At den så allikevel ikke er storkenebb, ser man forholdsvis lett på bladene. De er finnete, har altså en lang midtstilk som småbladene går ut fra parvis. Storkenebb-bladene kan veksle en del, men de er alle mer eller mindre runde, og alle bladets deler går ut fra samme punkt».

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-40 cm høy, lodden, med kraftig, greinet pålerot. Litt vond lukt.

Stengelen er knebøyd og oppstigende, hårkledt, øverst også med kjertelhår.

Bladene er myke og finnet, småbladene mer eller mindre sterkt lappet og håret.

Blomstene er rødfiolette, og sitter 3-8 sammen i skjerm på lange skaft fra bladhjørnene.

Frukten er en spaltefrukt med 5 frø og en ca. 40 mm lang spiss som er snabelformet (se også under biologi). Ved modning sprekker frukten opp, griflene lager en knekk på midten og tvinner seg som en spiral nedenfor kneet. Frøet med fruktblad er omvendt kjegleformet og tett besatt med gulbrune hår som peker oppover. Fargen er brun. Frøet er uten fruktblad og klubbeformet, og avrundet i toppen og jevnt avsmalnende mot basis med 1 mm lang tapp. Overflaten er hvitprikket, og fargen er brun.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, trekoplete frøblad, som er kjertelhåret og ca. 9 mm lange og 9 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare med frø. Frukten har en ca. 40 mm lang snabelformet, knebøyd spiss, som nedenfor kneet er snodd som en korketrekker, og som effektivt kan bore frøet ned i jorden (se detalj B12 midt på hovedplansjen), eller henge seg fast i passerende dyr (Fægri 1970, Korsmo et al. 2001).

Fægri (1970) om frøspredningen: «….når frøene skal spres, kommer forskjellene enda tydeligere frem (se også under forveksling og kjennetegn). Hos storkenebb hives frøene oftest ut av en del av  de rom de sitter i, sjeldnere kan den nedre del av spaltefrukten kastes ut med frøet i. Tranehals har en lignende spaltefrukt, men her er frøene vokst godt inn i hver sin del av spaltefrukten, og de har ingen mulighet for å slippe ut. På samme måte som hos storkenebb løsner også tranehals nebbets ytterste lag; men her går det ikke så voldsomt for seg. Det ytre laget ruller seg pent korketrekkeraktig opp, og de enkelte delfruktene spriker til alle kanter. De har litt stive hår nedtil, der hvor frøet sitter, og vil lett kunne feste seg til dyr som passerer.
Når delfruktene før eller siden faller til jorden med hele sitt korketrekkerutstyr, er ikke historien ferdig med det. Det lange, vridde nebbet reagerer nemlig på fuktigheten, og ruller seg opp og igjen ettersom det blir mer eller mindre fuktig i luften. Ved disse bevegelsene i nebbet kan frøet flyttes frem og tilbake, men det viktigste er allikevel at dersom det først kiler seg fast mellom noen jordklumper, vil det på grunn av  nebbets bevegelser og på grunn av den spisse forenden og de stive hårene, stadig bore seg lenger ned. Delfruktenes reaksjon på fuktigheten er så regelmessig at man kan bruke dem som fuktighetsmålere; men da bruker man jo heller utenlandske arter med enda lengre nebb».

Blomstring i mai-august.

Frøspiringen er langsom og ujamn.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200-600.

Betydning

Vokseplasser
Forekommer  i åker, grasmark, langs veier og på avfallplasser/skrotemark. Trives best på varm, tørr, sandholdig, kalk- og næringsrik jord (Korsmo et al. 2001, Sjursen et al. 2012).

Skade/ulempe
Opptrer som ugras i hager, alle slags åkerkulturer og i yngre eng.

I en Bioforsk-undersøkelse av grønngjødsling og harving på ugras og avling i økologisk korn på Bioforsk Øst, Apelsvoll vest for Mjøsa, og Kise på østsiden, ble det funnet mer tranehals på Kise enn på Apelsvoll. Dette kan forklares ved de tørrere og varmere værforholdene førstnevnte sted. Planten har også økt i forekomst fra 1961 til 2004 i et område i nærheten av Kise (Often et al. 2008). Den hyppige forekomsten av tranehals ved økologisk dyrking på Kise, er trolig som resultat av forhistorien til planten på stedet, enn at det ble praktisert økologisk dyrking. I følge finske undersøkelser ble tranehals funnet bare noen få steder med økologisk drift.

Utbredelse i Norge
Vanlig i lavlandet til fjordstrøk i Trøndelag, men sjelden i ytre kyststrøk på Vestlandet og i Trøndelag og i fjelldalene, spredte funn videre videre til Porsanger. Har tatt seg opp en del i den seinere tid bl.a. på Hadeland. Til 1170 m i Sel.

Historikk

Kommer trolig fra Middelhavsområdet.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak og mekanisk bekjempelse
De viktigste tiltakene er reine såvarer, ugrasharving og radrensing.

Kjemiske tiltak
Det tette hårlaget gjør det vanskelig å bekjempe tranehals med ugrasmidler på bladverket. Det kombinerte blad- og jordvirkende midlet metribuzin (Sencor), virker bra like etter at ugraset har spirt, siden midlet også virker gjennom jorden (se også Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Tranehals. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 39. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Tranehals. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 333-334. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1934. Erodium cicutarium (L.) L’Hérit. (tranehals). I Forklaring til E. Korsmos ugressplansjer (red. E. Korsmo), serie 1, Norsk Hydro-Elektrisk kvælstoffaktieselskab. Oslo. Plansje V, plante nr. 1-10, 73 sider.

Korsmo, E. 1954. Vanlig tranehals. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 185-186. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Tranehals. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 162-163, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Tranehals. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 522, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Often, A., Bruserud, A. & Stabbetorp, O. 2008. Floraen på Nes og Helgøya. Ugras. Nes og Helgøya Lokalhistorisk skrift 2008: 38-68.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H., Brandsæter, L.O. & Netland, J. 2012. Effect of repeated clover undersowing, green manure ley and harrowing on weeds and yields in organic cereals. Acta Agriculturae Section B – Soil and Plant Science, 62: 138-150.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Bilder


Tranehals (Ill.: K.Quelprud/E.Korsmo)


Tranehals på frøbladstadiet (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals med første varige blad (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals. bladrosett (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals, frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals, blomst og frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals, frøstand (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tranehals, blomst og frøstand. (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO