Sekksporesopp > Mjøldogg >
Grasmjøldogg (Blumeria graminis)
<![CDATA[
<h3>Sammendrag</h3>
<p><p>Soppen ligger som et gråhvitt belegg utenpå blader og bladslirer. Angrepet starter ofte nede ved stråbasis og sprer seg etter hvert oppover. Sterkt angrepne blad gulner og visner. Mjøldogg trives i varme perioder. Tidlig såing og bruk av resistente sorter er de beste forebyggende tiltakene. Dessuten bør man unngå for kraftig plantebestand. Det kan være aktuelt å sprøyte om det blir sterke mjøldoggangrep før aksskyting.</p><p>
<h3>Symptomer/skadevirkninger</h3>
<p><p>Mjøldogg kan ses som et gråhvitt belegg på bladplater og bladslirer. Angrepet starter ofte nede ved stråbasis og sprer seg etter hvert oppover. Mjøldoggkoloniene vokser sammen til større sammenhengende felter med gråhvitt belegg. I gunstig vær for mjøldoggen kan soppbelegget dekke store deler av planta. Hvis man ser på motsatt side av bladet der flekken sitter, ser man gule områder. Områdene blir senere nekrotiske og sterkt angrepne blad kan visne. Mot slutten av vekstsesongen danner mjøldoggen fruktlegemer. Disse kan sees som små, svarte prikker i soppbelegget.<br /><br />Tidlig sådd bygg og hvete blir ofte mindre skadd enn seint sådd vårkorn. Det har sammenheng med at avlingstapet blir størst når angrepet kommer på tidlige utviklingsstadier av kornplanta. En mjøldoggepidemi vil bygge seg opp på forsommeren, og seint sådd korn vil kunne få massiv smitte på et tidligere stadium dersom forholdene ligger til rette for det. Det er store variasjoner mellom år når det gjelder angrep og skade av mjøldogg. Skaden varierer med såtid, hvor mottakelig sorten er og klimaforholdene. Dersom mjøldogg ikke er registrert før aksskyting, vil den ikke rekke å gjøre særlig skade.<br /></p><p>
<h3>Vertplanter</h3>
<p><p>Mjøldogg på korn og gras hører til det vi kaller grasmjøldogg. Bygg og hvete er mest utsatt, men også annet korn og gras kan angripes. Grasmjøldogg har spesialiserte former på de ulike artene av korn.</p><p>
<h3>Overlevelse og spredning</h3>
<p><p>Mjøldogg overlever bare på levende plantedeler og er derfor avhengig av levende planter for å kunne overvintre. Etter overvintring på høstkorn begynner soppen å vokse så snart det blir varmt i lufta. Mjøldoggsporer kommer også luftvegen fra Sverige og Danmark inn over Sør-Norge om våren og sommeren. Alle de fire kornartene har hver sin form av mjøldogg. Derfor smitter ikke mjøldogg fra bygg over på hvete eller omvendt. Derimot så kan mjøldogg som overvintrer på høsthvete føre til tidlige angrep på vårsådd hvete i nærheten. Dette er årsak til at man ofte får sterkere angrep i hvete. Byggangrep derimot kommer seinere siden vinterbygg ikke dyrkes her i landet. Sporene må finne veien fra andre land og plantene er dermed større når angrepet kommer.</p> <p><span></span>Etter at angrepet har startet i en åker, formeres smitten raskt. Relativt varmt vær (15-22 <span><span>°</span></span>C) er gunstig for mjøldoggens utvikling. Noen regnbyger eller godt med nattedogg gir nok fuktighet til at soppen kan etablere seg i plantene. Ved vedvarende regnvær blir det mindre mjøldoggsmitte. Mjøldogg trives ikke i svært varme (over 25 <span><span>°</span></span>C) og tørre perioder. Sterk gjødsling med nitrogen og rask vekst fremmer angrepet.</p><p>
<h3>Bekjemping</h3>
<p><p>Tidlig såing og bruk av resistente sorter er de beste forebyggende tiltakene. Det finnes svært resistente sorter mot mjøldogg. Vårhvete bør ikke dyrkes nær en høsthveteåker. For sterk gjødsling med nitrogen gir frodige planter som er utsatt for mjøldogg. Det kan være aktuelt å sprøyte om det blir sterke mjøldoggangrep før aksskyting.</p><p>
<h3>Litteratur</h3>
<p>Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005 (2. utg.). Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94pp.<p>
]]>
Utskriftsvennlig PDF
Legg til i mitt leksikon
