Kultur ![]() | Skadegjører | Resultat |
|
Frisøk i listen over organismer Vis alle nyttedyr |
Symptomer/skadevirkninger
Vertplanter
Overlevelse og spredning
Bekjemping
Litteratur
Sammendrag
Angrep begynner på de nederste bladene som brune flekker med tydelig gule områder rundt. Større angrep kan føre til betydelig avlingstap. Sjukdommen øker med ensidig hvetedyrking. Vekstskifte i to år reduserer smittetrykket. I spesielt fuktige år kan kjemisk bekjempelse være aktuelt fra begynnende aksskyting og helt fram til avsluttet blomstring.
Symptomer/skadevirkninger
Høsthvete blir mer skadd enn vårhvete blant annet fordi angrepene skjer tidligere i høsthvete. Angrep begynner på de nederste bladene som brune flekker med tydelig gule områder rundt. Etter hvert flyter flekkene sammen til større uregelmessige felter på bladene, og hele bladplata kan bli gråbrun og uttørket. Angrep i aks viser seg som brunfiolett farging ytterst på agnene. I angrepet vev vil det etter hvert dannes pyknidier (sporehus) som sees som små svarte prikker i bladflekkene og på agnene.
Større angrep kan føre til betydelig avlingstap og nedsatt 1000-kornvekt.
Vertplanter
Hveteaksprikk angriper hvete og bygg. Den er mest vanlig og aggressiv på hvete. Høsthvete blir mer skadd enn vårhvete bl.a. fordi smitten skjer tidligere i høsthvete.
Overlevelse og spredning
Soppen overlever som sporer og soppmycel på stubb og halmrester i jorda i 2 år. Soppen kan også smitte via såkornet, men smitte fra planterester utgjør hovedkilden. Sporer spres fra planterester over på bladene og videre oppover i planta ved hjelp av regndråper. Fritt vann er nødvendig for infeksjon av vertsplanta. Varmt og fuktig vær er fordelaktig for soppen. Forutsatt gunstige forhold tar det om lag en uke fra smitting til ny sporedannelse og videre smittespredning. I tillegg til lokal spredning med regnsprut antas at soppen spres med vind (askosporer) over store avstander. Trolig forekommer også luftspredning med askosporer som kan infisere åkre med godt vekstskifte og rent såkorn.
Bekjemping
Vekstskifte i to år, samt nedpløying av planterester vil reduserer smittetrykket. For sterk nitrogengjødsling øker faren for sterke angrep ved at åkeren blir svært frodig og mikroklimaet i plantedekket blir gunstig for soppen. Det er liten forskjell i mottagelighet mellom høsthvetesorter, mens det er noe forskjell mellom sorter av vårhvete. Smittefritt eller behandlet såkorn er viktig hvis hvete dyrkes på jord fri for hveteaksprikksmitte. Denne soppen smitter ofte over lengre avstander enn andre bladflekksjukdommer og kan også spres fra nærliggende områder. Smittefritt såkorn er likevel viktig for god oppspiring og for å redusere primærsmitte. I spesielt fuktige år kan kjemisk bekjempelse være aktuelt fra begynnende aksskyting og helt fram til avsluttet blomstring. Fare for angrep over skadeterskelen kan beregnes i VIPS med varsel tilpasset egen driftsenhet.
Litteratur
Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005 (2. utg.). Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94pp.
![]() |
|||
![]() |
Om tjenesten | Mitt leksikon (0) |
Bestemmelsesnøkler |
![]() |
Om tjenesten | Mitt leksikon (0) |
Bestemmelsesnøkler |



