NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 07:56


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Elateroidea        Smellere        Stripet kornsmeller

Stripet kornsmeller

Agriotes lineatus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
6. november 2018

Kornsmellere Agriotes lineatus og Agriotes obscurus har en helt spesiell fireårig livssyklus og finnes over det meste av landet. Skaden i rødbete er at larvene gnager i rota. Problemet er som regel størst de første to-tre årene etter ompløyd eng. Kjølig vær og høy jordfuktighet fremmer skaden. Viktige tiltak mot smellerlarver (kjølmark) er å planlegge vekstskifte slik at det går noen år mellom ompløyd gammel eng og mottakelige rotvekster.

Utseende

De voksne billene er 7-10 mm lange og brune. Larvene er sylindriske og tynne, skinnende gulbrune med hard, glatt hud. De 3 beinparene virker små og svake. Som fullvoksne blir de 25 mm lange. Larver av kornsmellere kan skilles fra larvene av metallsmeller og grå smeller ved at de er tilspisset bakerst på bakkroppen.

Utbredelse

Mørk kornsmeller (Agriotes obscurus) finnes sør for midten av Nordland fylke. Stripet kornsmeller (Agriotes lineatus) finnes i hele Østfold, Akershus, Vestfold, Rogaland, i halve Hedmark og Buskerud fylke, samt mot kysten av Telemark og Aust-Agder fylke.

Vertplanter

Larvene er polyfage. De spiser kål, kålrot, erter, gulrot, bete, gras, korn og potet.

Livssyklus

De voksne billene overvintrer i jord under plantemateriale etc. De lever av plantesaft og pollen og gjør ingen skade. Eggleggingen skjer i juni. Eggene legges i jorda like under jordoverflaten enkeltvis eller i små klaser. De legges spesielt i grasvoll eller i ugrasrik jord. I bar jord har eggene mye lettere for å tørke ut. Av ugrasplanter synes kornsmellerne å like kveke spesielt godt. De voksne billene flyr lite, og eggene legges nær overvintringsstedet. De voksne billene dør kort tid etter egglegging.

Larvene klekker ca én måned senere i juli, og er først hvite og gjennomsiktige og ca 1.3 mm lange. De nyklekte larvene trenger straks næring og fuktighet. Senere blir de hardføre og kan leve i månedsvis uten næring. Larvene lever vanligvis av grasrøtter. De vokser langsomt, og larvene blir først fullvoksne etter 4-5 år. Forpuppingen skjer i en jordhule 10-25 cm nede i jorda, og puppestadiet varer i 3-4 uker.

Smellerlarvene er stasjonære i et felt. Larvene søker lenger ned i jorda under overvintringen. De er utsatt for uttørring, og ved høye temperaturer og ved lave fuktighetsforhold dør de raskt. Midt på sommeren søker de derfor også lenger ned i jorda, og følgelig blir det 2 perioder hvor de er mest aktive og gjør skade, en om våren og en om høsten. Larvene er spesielt aktive om natta og spesielt under fuktige forhold.

Skadevirkninger

Larvene spiser opp røttene på plantene og biter unge planter helt eller delvis av like under jordskorpa. Eldre rotvekster og potet får runde hull og ganger. Larvene kan også gnage seg inn i stengelen på f.eks. potet, tomat og salat. Gnagene er ofte innfallsporter for sopp og sekundære skadedyr som snegler, tusenbein etc. Angrepene er verst på planter i dårlig vekst og spesielt om våren i kalde og våte perioder. Angrepene opptrer vanligvis flekkvis og lokalt.

Permanent grasdekke gir nok næring og beskyttelse for smellerlarvene. Dette er ideelle forhold og gir store populasjoner. Ved ompløying av gammel eng kan skadene av smellerlarver bli store med stor avlingsnedgang, dette gjelder spesielt 2. og 3. året etter ompløying. Første året vil larvene finne nok næring i de råtnende grasrøttene. I åpen åker vil så antall larver etter hvert gå ned, og de finnes sjelden i store mengder 4 år etter ompløying. 

Bekjempelse

Ved vekstskifte og godt ugrasrenhold er kjemisk bekjempelse vanligvis ikke nødvendig. Jordbearbeidelse i august vil drepe mange av de skjøre puppene. Unngå dyrking av mottakelige vekster etter ompløying. Planter i tidlig og god vekst vil redusere skadene.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 161pp.

Hofsvang, T. 1990. Skadedyr i engvekster, korn og potet. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 95pp.

                 Publisert: 23. januar 2009

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO