NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.04.2024 01:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Rotsnutebiller        Knoppsnutebille

Knoppsnutebille

Otiorhynchus singularis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
Før november 2013

Larver av knoppsnutebille spiser på barken på røtter og rothals av bartrær, noe som kan gi svekket vekst og døde greinpartier.

Navnet har arten fått fordi de voksne billene spiser knopper, bark og kart på frukttrær og bærbusker, I motsetning til de fleste andre rotsnutebiller er det altså det voksne stadiet som gjør mest skade i disse kulturene. Spesielt kan knoppsnutebille være problematisk i frukttrær i planteskoler.

Før syntetiske plantevernmidler ble tatt i bruk, var knoppsnute et alvorlig skadedyr i bringebær, der den blant annet angriper basalknopper om våren og senere gnager på stenglene. Utfasing av fosformidler og andre bredtvirkende insekticider kan gjøre at den blir vanligere igjen, noe blant annet rapporter fra Sverige tyder på.

Knoppsnutebille er aktiv om natten. Om dagen, når skaden oppdages, har den gått i skjul. Billen er 6-8 mm lang og har en gråskimlet kamuflasjefarge (på engelsk kalles arten leirefarget snutebille). Den kan ikke fly.

  • Knoppsnutebille (Foto: A. Staverløkk, Bioforsk)

Bekjempelse

Se Plantevernguiden om rotsnutebiller

Litteratur

Trandem, N. & Eriksen, A.S. 2003. Skadedyr ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus - diagnose, biologi og mulige tiltak.

                   Oppdatert 21. januar 2009

Bilder


Knoppsnutebille (Foto: A. Staverløkk, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO