Bringebærbille

Utseende

Voksne biller er 3,5-4,5 mm lange, brune med gulbrun fin behåring som med tiden blir mer grå­brun. Larvene er 6-8 mm lange, gulbrune med mørkere ryggplanter, én på hvert kroppssegment.

Utbredelse

Bringebærbillen er utbredt over hele landet.

Vertplanter

Bringebær og bjørnebær.

Livssyklus

Livssyklus er ettårig, med overvintring i voksent stadium, eller to-årig, først med overvintring i larvestadiet og neste vinter i voksent stadium.

Skadevirkninger

Om våren når blomsterknoppene på bringebærene ses går bringebærbillen direkte inn i knoppene, hvor den spiser av pollenbærerne og griffel inne i knoppen. Dette kan føre til betydelig skade i enkelte år. Billen gnager også på unge blad, men dette regnes sjelden som skadelig. Den viktigste skaden står larvene for; de både skader bærene direkte og fører til reaksjoner fra bærkjøpere som ikke liker larver i maten.

Larvene eter først på småfruktene (druplettene) og borer seg senere inn i bærfestet (tappen).

Bekjempelse

Spesielt på Vestlandet kan det se ut til at bestanden varierer mye fra år til år. Ved å riste bringebærhekken over en insekthov kan behovet for bekjempelse vurderes. Fjerning av viltvoksende bringebærkratt rett etter avblomstring vil reduserer smittepresset.

For konvensjonelle dyrkere er foreløpig bekjempelsen relativt enkel: Sprøyting ved begynnende blomstring gir god virkning i de fleste år. For økologiske dyrkere er bringebærbille derimot det største plantevernproblemet overhodet, med 40-80% av bærene ødelagt hvert år i eldre felt.

Det finnes feller med luktstoff som tiltrekker og dreper store mengder bringebærbiller før blomstring. Billene må fanges før de legger egg for at det skal bli færre larver i bærene samme år.

Når det er riktig mange bringebærbiller i et felt, vil det trolig være sterk konkurranse om ledige blomster å legge egg i. Det å fjerne noen få individer vil da ikke dempe skaden, men gjøre at de billene som er igjen får større armslag. Det er derfor mest sannsynlig å lykkes med massefangst i nye felt uten alt for mye bringebærbille.

Erfaringer fra Norge viser at feller alene ikke er tilstrekkelig for å kontrollere denne arten i områder med mye villbringebær. 

Litteratur

Trandem, N. 2006. Nye tiltak mot bringebærbille og bladmidd Bioforsk FOKUS 1(1): 101

N. Trandem. Bringebærbille

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                           Oppdatert 12. september 2013