NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 20.04.2024 15:59


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Åkerengfly

Åkerengfly

Apamea sordens

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Annette Folkedal Schjøll
OPPDATERT:
11. mars 2021
Tidligere ble denne arten kalt «Aksfly», men har nå skiftet navn til «Åkerengfly». Åkerengfly er en relativt vanlig art, men gjør sjelden økonomisk skade i landbruket. Larvene kan angripe og gjøre skade på korn, mais og andre grasvekster. Hvete og rug er mest utsatt.

             

Utseende

Det voksne åkerengflyet varierer noe i farge. Forvingene er grå til brune med rødbrune innslag på midtpartiet, og en nokså tydelig svart stripe ved basis. Bakvingene er , gråbrune bakvinger og et gråbrune og noe lysere ved basis. Den har et vingespenn på ca. 3,5 cm. Eggene er lysegule og flate. Fullvokste larver blir ca. 3,5 cm lange. Som unge er de grågule med en lys stripe på sidene, mens eldre larver er glatte, svartgrå med tre smale, lyse ryggstriper. Hodet er mørkebrunt på sidene og gulbrunt med to mørke striper på toppen.

Utbredelse

I Norge er åkerengfly vanlig på Sørlandet og sørlige deler av Østlandet, mer sporadisk på Vestlandet.

Vertplanter

Korn, spesielt rug og hvete, men også bygg og havre kan bli angrepet. Mais og andre grasarter er også vertplanter for åkerengfly.

Livssyklus

Åkerengfly har en generasjon i året og overvintrer som larve. Voksne åkerengfly svermer fra ca. midten av mai og ut juli, avhengig av værforholdene. Eggene legges enkeltvis på eller i nærheten av akset som er under utvikling, eller evt. på undersiden av bladene. Larvene gnager på blader, stengler og frøkjerner. Etter overvintring fortsetter næringsgnag neste vår. Fullvokste larver forpupper seg i jorda om våren og klekker til nye voksne fra ca. midten av mai.

Skadevirkninger

Larvene gnager i akset, på blader og stengler. Om høsten vil unge larver angripe selve akset og gnage på frøkjernene som er under utvikling. Ofte blir ikke årsaken til uthulede frø påvist, siden larvene har forlatt frøene før tresking. Om våren, etter overvintring, vil eldre larver gnage på blader og ødelegge plantestengler. Dersom eggleggingsperioden korresponderer med aksutviklingen i vårhvete vil det kunne bli store angrep.

Merknader

Lenke til bilder og mer (utenlandsk) informasjon: http://www.lepiforum.de/lepiwiki.pl?Apamea_Sordens (Besøkt: 11.3.2021)

Litteratur

Curry, J. P. (1994). Grassland invertebrates: Ecology, influence on soil fertility, and effects on plant growth. 438 s. ISBN: 0412165201.

http://www.agroatlas.ru/en/content/pests/Apamea_sordens/index.html (Besøkt: 11.3.2021)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO