Vanlig båndfly

Utseende

Forvingene har et vingespenn på 4,5 - 6 cm med varierende fargetoner fra grå til gulbrun eller rødaktig og ispettet mørke tegninger. Nyreflekken er mørkebrun. Bakvingene er gule med et svart bånd på ytre halvdel. Larvene blir opptil 5-6 cm lange, grågule eller grønnaktige med mørke flekker som er mest synlige langs kroppssidene. Hodekapsel er lysebrun med mørke langsgående tegninger.

Utbredelse

Noe spredt rundt i landet.

Vertplanter

Larvene er polyfage og angriper bl.a. kålvekster. I veksthus kjenner vi angrep på Alstromeria og krysantemum.

Livssyklus

Vanlig båndfly lever på friland og kan fly inn i veksthus om natta i svermeperioden. Om dagen er de i ro. Vanlig båndfly overvintrer som larve. Den voksne sommerfuglen svermer over en lang periode fra juni til oktober (Sør-Norge). På friland er det en generasjon i året. Overvintring foregår i larvestadiet og forpupping om våren. I veksthus utvikles to generasjoner i året. Overvintret larvebestand angriper plantene fra sist i april og ut i juni. En ny generasjon opptrer i august - september.

Skadevirkninger

Larvene lever på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter. Unge larver skjeletterer fra undersiden, seinere etes hele bladplata så bare grove bladnerver står tilbake. Store blomsterknopper etes helt eller delvis opp fra utsiden.

Foruten gnag på blad og blomster kan larvene også ete av plantene ved rothalsen.

Bekjempelse

PÅ FRILAND

Larvene er lette å finne i det øverste jordlaget rundt en skadd plante. I småhager kan larvene fjernes for hånd. God ugrasbekjempelse vil fjerne en del potensielle eggleggingsplanter.

Fiberduk som legges på før de første sommerfuglene svermer, kombinert med et vekstskifte (jord uten pupper og larver), stenger sommerfuglen ute og verner mot angrep.

Det er viktig å foreta en eventuell kjemisk bekjempelse av larvene mens de er på bladverket, fra begynnelsen av juli. Senere blir de lyssky og søker ned i jorda.

I VEKSTHUS

Forebyggende tiltak

Insektnett i lufteåpninger hindrer innflyging av sommerfugler. Mot nattfly bør en unngå unødig lufting ved tussmørke og seinere på natta. Lyskilder i og utenfor veksthuset bør også unngås. Ved regelmessig overvåking av plantene kan angrep oppdages tidlig, og nødvendige tiltak kan komme raskt i gang. Lysfeller kan nyttes til både overvåking og bekjempelse. Det er tilstrekkelig med en felle pr. veksthus. Overvåking er aktuelt til å registrere når overvintret bestand i veksthusene svermer slik at kjemisk bekjempelse kan settes inn om nødvendig. Som bekjempelsesmiddel er lysfellene bare aktuelle mot overvintret bestand. Sommerfuglene er da ikke eggleggingsdyktige før 2 - 5 dager etter fremkomst slik at det er mulighet for fangst før egglegging. Forsøk viser likevel at lysfeller i de fleste tilfeller bare er et supplement til plukking eller kjemisk bekjempelse.

Biologisk bekjempelse.

Rovtegen Macrolophus caliginosus tar først og fremst mellus, men den bekjemper også til en viss grad sommerfuglegg. Ellers finnes det per i dag ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugler.

Kjemisk bekjempelse.

Det finnes godkjente midler mot sommerfugllarver, men ingen av midlene kan brukes sammen med nytteorganismer.