NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 18:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Agurksvartprikkråte

Agurksvartprikkråte

Didymella bryoniae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Brita Toppe & Maria Herrero
OPPDATERT:
13. november 2018
Agurksvartprikkråte angriper vanligvis bare de overjordiske delene av planta, og angrep på stengler og frukter er av størst betydning. Soppen kan vokse og danne sporer mellom 5 og 35 °C, med optimumstemperatur 23 °C. Fuktighet er den viktigste faktoren for utvikling av angrep. Alvorlige infeksjoner er vanlig ved 90 % RF, men sjelden ved 60 % RF. God klimastyring for å unngå fuktige planter er viktigste tiltak mot agurksvartprikkråte. Fyring og lufting må gjennomføres dersom luftfuktigheten blir høy. Skjæring tidlig på dagen vil være en fordel. Angrepne plantedeler bør fjernes fra veksthuset og destrueres for å unngå ny innsmitting. Etter skjæring kan det sprøytes med soppmiddel.
  • Svartprikkråte på agurk (Foto: E.F. Bioforsk)
  • Svartprikkråte på agurk (Foto: E.F. Bioforsk)

Vertplanter

Agurksvartprikkråte er en av de viktigste sjukdommene i veksthusagurk, og finnes i hele verden. Sjukdommen angriper også melon og andre arter innen gresskarfamilien.

Overlevelse og spredning

Agurksvartprikkråten overlever som pseudothecier (kjønna sporehus) eller pyknider (ukjønna sporehus) i planterester. Soppen kan også følge frøet, men denne smitteveien er trolig lite vanlig i praksis. I de kjønna sporehusene dannes det ascosporer (sekksporer) som kan spres med luft. De ukjønna sporehusene inneholder sporer som hovedsakelig spres med vannsprut og redskap.

Soppen kan vokse og danne sporer mellom 5 og 35°C, med optimumstemperatur 23°C. Fuktighet er den viktigste faktoren for utvikling av angrep. Alvorlige infeksjoner er vanlig ved 90 % RF, men sjelden ved 60 % RF. Fritt vann på plantene i en time vil kunne medføre infeksjon. Soppen kan angripe uskadd vev, men infeksjon i sår er vanligst.

Symptomer/skade

Agurksvartprikkråte angriper vanligvis bare de overjordiske delene av planta, og angrep på stengler og frukter er av størst betydning. På bladene og fruktene dannes det flekker som ofte er litt vasstrukne i starten, og etter hvert utvikles vanligvis en gulaktig sone rundt flekkene. Flekkene på frukt og stengler blir gradvis litt nedsunkne og det dannes ofte et gummiaktig eksudat. Soppen går ofte inn i spissen av fruktene og i visse tilfeller er påfølgende sjukdomsutvikling vanskelig å oppdage før i omsetningen. Angrep på stenglene skjer oftest ved at soppen går inn i sår etter skjæring og høsting. Navnet svartprikkråte kommer av at soppen danner pyknider og pseudothecier (sporehus) i det råteskadde vevet. Disse sporehusene er synlige med det blotte øyet. Soppen kan også føre til skader i rothalsen, og enkelte ganger på røtter.

Bekjempelse

God klimastyring for å unngå fuktige planter er viktigste tiltak mot agurksvartprikkråte. Fyring og lufting må gjennomføres dersom luftfuktigheten blir høy. Skjæring tidlig på dagen vil være en fordel.

Angrepne plantedeler bør fjernes fra veksthuset og destrueres for å unngå ny innsmitting. Etter skjæring kan det sprøytes med soppmiddel.

Mellom hver kultur må huset rengjøres godt med høytrykkspyler. Kjemisk desinfeksjon bør gjennomføres dersom sjukdommen er et problem. Det er ikke påvist resistens mot denne sjukdommen blant sorter av veksthusagurk.

                     Publisert 26. april 2011

Bilder


Svartprikkråte på agurk (Foto: E.F. Bioforsk)


Svartprikkråte på agurk (Foto: E.F. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO