NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 13:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Løkbladlus

Løkbladlus

Myzus ascalonicus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Toril Sagen Eklo
OPPDATERT:
29. mars 2020

Løkbladlus kan hos oss bare overvintre i veksthus eller andre frostfrie steder med planter eller plantedeler. Den er svært polyfag, dvs. den angriper mange planter i veksthus. Særlig skade kan løkbladlusa gjøre på løker og knoller. Overfører plantevirus.

 

  • Raden til venstre er angrepet av løkbladlus (Foto: Kjetil Sola)
  • Symptomer på løkbladlus i jordbær (Foto: Kjetil Sola)

Utseende

Uvingede hunner er 1,1 - 2,3 mm. Kroppsfargen er lys grønn, gulbrun eller skittengul. Antennene er buet bakover og omtrent så lange som kroppen. Pannetappene er godt utviklet og peker noe mot hverandre i framkant. Ryggrørene er svakt svulmet og lyse. Haletappen er lys, men på levende bladlus er den ikke synlig ovenfra. Arten kan lett forveksles med ferskenbladlus. Et sikkert skillemerke er at ryggrørene er kortere enn 3. antenneledd. Hos ferskenbladlus er ryggrørene lengre enn 3. antenneledd.

 

Utbredelse

Sørlig og vestlig del opp til Trøndelag, hovedsakelig i veksthus.

 

Vertplanter

Løkbladlus har svært mange vertplanter. I veksthus kjenner vi angrep på Chrysanthemum, Gladiolus, Dianthus, Cardamine, Iris, Solanum, Tulipa, salat, purre og gressløk. Løk og knollvekster er mest attraktive.

Bladlus har liten betydning i norsk jordbærdyrking, men løkbladlus er den mest skadelige arten av bladlus på jordbær når det gjelder direkte skade.

 

Livssyklus

Løkbladlus har hos oss utelukkende anholosyklisk levevis, dvs. at hunnene føder levende avkom uten befruktning, og at eggstadiet mangler i Norge. Hos oss kan den derfor bare overvintre i veksthus eller andre frostfrie steder med planter eller plantedeler. Derfor har løkbladlusa små muligheter for spredning utendørs, men den kan komme med vinder fra sør eller øst i Europa sommerstid. 

 

Skadevirkninger

Angrepene er sterkest høst, vinter og vår. Det dannes tette kolonier på blad og stengler. Om sommeren er angrepene svakere og oftest på rothals og underjordiske plantedeler. Sugingen fører til sterk veksthemming, bladkrølling og bladvisning. Lusa er vektor for rundt 20 plantevirus, deriblant potato leafroll virus (PLRV) og potyvirus.

 

Bekjempelse

Se Plantevernguiden.no.

 

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59pp.

Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 28, pp 25-27.

Blackman, R.L., Eastop, V.F. 2000. Aphids on the World's Crops. An Identification and Information Guide pp 305.

                      Publisert 19. januar 2009

 


 

Bilder


Raden til venstre er angrepet av løkbladlus (Foto: Kjetil Sola)


Symptomer på løkbladlus i jordbær (Foto: Kjetil Sola)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO