San José skjoldlus

Utseende

De voksne hunnene er dekket av et rundt grått skall, ca. 2 mm i diameter. Selve insektet under skallet er gult, 0,8-1,2 mm langt og har karakteristiske vedheng på bakparten. Den voksne hannen er et vinget insekt, 0,5-1,0 mm langt og gulaktig med en svart tverrgående stripe på ryggen. Kun forvingene er utviklet. Nyklekte nymfer er svært små (0,2-0,24 mm) og ligner små spinnmidd. På dette stadiet er de frittlevende og kan bevege seg rundt. Etter kort tid danner nymfene et hvitt skall som etter hvert blir svart. Etter overvintring klekker et nytt nymfestadium som kan kjønnsbestemmes etter skallformen: Hunnene har rundt skall og hannene avlangt skall.

Utbredelse

Ikke etablert i Norden, Baltikum eller Storbritannia, men ellers utbredt over store deler av verden, inkludert mesteparten av Europa. Den har tidligere vært etablert på friland i Danmark, men ble der utryddet igjen.

Vertplanter

San José skjoldlusa er svært polyfag og er registrert på mer enn 700 vertplanter. Blant disse finner vi en lang rekke treaktige prydplanter i tillegg til vin, bærbusker (Ribes) og frukttrær som eple, pære, kirsebær og plomme.

Første gang San José skjoldlusa ble registrert i Norge, var på importerte plommer i 1966. Siden har den blitt funnet flere ganger på importert frukt, bl.a. plommer, epler, pærer og nektariner.

Livssyklus

Overvintring skjer som unge nymfer (svart skall). Eldre nymfer og voksne skjoldlus dør om vinteren. Etter overvintringen fortsetter nymfene utviklingen så snart temperaturen stiger over 10 ºC. Nymfene vokser langsomt mens de sitter stille og suger plantesaft hele tiden. Etter hvert dannes de voksne individene. Hannene har vinger og leter opp hunnene, som fortsatt er vingeløse og har skall. Fire til seks uker etter paring produserer hunnene levende unger. De får ca. 10 avkom per dag i løpet av en periode på seks til åtte uker, totalt ca. 400 avkom. De nyfødte nymfene er bevegelige, og kan krabbe noen få meter eller bli transportert med vind til nye områder. De kan infisere bark, frukt eller blad. I løpet av 24 timer slår de seg vanligvis ned, kvitter seg med bein og antenner og stikker munndelene inn i vevet på vertplanten. I spyttet er det et stoff som fører til en flekk med rødaktig misfarging rundt skjoldlusa.

San José skjoldlusa trenger en total temperatursum (over 7,3 ºC) på 770 døgngrader for fullstendig utvikling av en generasjon. I regioner med to fullstendige generasjoner per år, for eksempel i Sveits, blir de voksne hunnene kjønnsmodne i mai. De vingete hannene kommer til syne på samme tid. Sannsynlig livssyklus i Norge, men en generasjon per år, er vist i figuren.

San José skjoldlusa kan utvikle seg og forårsake økonomisk skade i områder med en juli-isoterm på 13 ºC. Temperaturmålinger fra fruktdistriktene i Norge viser at de fleste lokalitetene har høy nok temperatur til at skjoldlusa kan overvintre og utvikle en fullstendig generasjon årlig. San José skjoldlusa er med andre ord et potensielt skadedyr for norsk fruktdyrking.

Skadevirkninger

Alle deler av overflaten på unge vertplanter kan infiseres. Angrepene er vanligst på treaktige deler av planten, men blader og frukt kan også bli angrepet. Når nymfene har festet seg, opptrer det etter 24 timer en karakteristisk rødfiolett ring rundt munndelene. Disse merkene øker i størrelse etter hvert som nymfene vokser. Barken på angrepne planter sprekker ofte opp, og gummiflod tyter ut. Sterke angrep fører til redusert vekst og redusert avling, og unge frukttrær kan dø.

Bekjempelse

San José skjoldlus er en karanteneskadegjører. Det vil si at den står i vedlegg 2 til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, i en liste over arter som er forbudt å innføre til Norge dersom den forekommer på visse vertplanter. Funn av denne skjoldlusa i Norge må straks rapporteres til Mattilsynet som så vil gi anvisninger om kjemisk bekjempelse eller destruksjon.

Det finnes feromoner som tiltrekker voksne hanner av San José skjoldlus. Disse kan brukes til overvåking av arten.

Litteratur

Edland, T. 2004 Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4), 176 pp.

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3), 4-25.

                      Publisert 20. januar 2009