NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 13:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Vannskimmel        Ertevisnesjuke

Ertevisnesjuke

Aphanomyces euteiches

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Leif Sundheim
OPPDATERT:
Før november 2013

Ertevisnesjuke fører til vasstrukken rotbark i stengelen under og like over jorda. Råten utvikler seg i rotsystemet og siderøttene blir drept. Bladene visner og planten gulner og dør. Angrepene er typisk flekkvis med størst skade på lavtliggende deler. Sjukdommen gjør mest skade i erter til konserves, men den angriper også kløver, luserne og vikke. Eggsporene av algesoppen overlever opptil 8 år i åkeren. Når de spirer frigjør de svermesporer som smitter røttene på friske planter. Drenering, vekstskifte med lange omløp og frøbeising med spesialmiddel mot algesopper er tiltak mot ertevisnesjuke.

  • Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Vertplanter

Visnesjuke kan angripe erter, bønner, kløver, luserne, vikke og arter i flere andre slekter i erteblomstfamilien. Sjukdommen er størst problem i erter til konserves.

Overlevelse og spredning

Algesoppen danner eggsporer som overlever inntil 8 år i åkeren. De blir stimulerte til å spire av røttene på mottakelige planter, og svermesporer som blir frigjorte smitter røttene på friske planter.

Vassjuk eller dårlig grøfta jord gir ekstra gode vilkår for sjukdommen. Smittenivået i jorda kan bestemmes ved dyrking av erter i jordprøver i vinterhalvåret. Det gir en prognose for smittenivået i jorda.

Symptomer/skade

De første symptomene er vasstrukken rotbark i stengelen under og like over jorda. Råten utvikler seg i rotsystemet og siderøttene blir drept. Dersom en trekker opp planter, blir bare toppen av hovedrota med. Etter hvert som røttene blir ødelagt visner bladene og plantene gulner og dør. I tørkeperioder viser symptomene på overjordiske plantedeler ekstra tydelig. Angrepene er ofte flekkvis med størst utgang av planter på lavtliggende deler. Skaden kan variere fra ingen avling på de sterkest angrepne partiene til normal avling på andre deler av samme åker.

Bekjempelse

Drenering og vekstskifte med lange omløp mellom erter er forebyggende tiltak mot ertevisnesjuke. Frøbeising med spesialmiddel mot algesopper kan redusere angrepene på felt med lavt smittenivå.

                  Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Visnesyke på ert (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO