NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 12:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Gallmygg        Korngallmygg

Korngallmygg

Mayetiola destructor

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
27. juni 2016
Korngallmygg kalles "the Hessian fly" på engelsk. Den ble innført til USA fra Europa i halmmadrassene til de hessiske leiesoldatene som deltok i den amerikanske revolusjon. Arten ble først påvist på Long Island nær den leiren de hadde i 1779. De små rødlige, senere gulhvite larvene lever inne i strået, særlig i bygg. Når larvene angriper strået, vil det skrumpe sammen og knekke.

Utseende

Larvene er først rødlige, senere gulhvite og ca. 3 mm lange som fullvoksne. Lett gjenkjennelige er de 4 mm lange og brune pupariene ved nederste eller nest nederste leddknute.

Utbredelse

Korngallmygg er registrert i alle østlandsfylkene og i Trøndelag.

Vertplanter

Oftest funnet på bygg hos oss. Alvorlig skadedyr i Sør-Europa og Nord-Amerika på hvete.

Livssyklus

I Norge er det høyst sannsynlig bare en generasjon pr. år. Fullvoksne larver går i diapause i et puparium og overvintrer i kornstubb. Forpuppingen skjer neste vår. Korngallmyggen legger rødlige egg på de nederste bladene i juni. De nyklekte larvene kryper inn i bladsliren vanligvis ved nederste eller nest nederste leddknute hvor de angriper strået.

Skadevirkninger

Når larvene angriper strået, vil det skrumpe sammen og knekke og få en mer eller mindre liggende vekst. Undersøkes slike angrepne planter, finner en som oftest larver eller brune puparier inne i bladsliren ved angrepspunktet.

Bekjempelse

Ikke aktuelt hos oss. I USA bekjempes korngallmygg med mange forskjellige metoder: resistente sorter, brenning av halm, sen såing om høsten, vekstskifte etc.                      


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO